- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Fireogtredivte aargang. 1923 /
5

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fridtjof Nansen: Fred

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

leggelse, der hvor tankebrytning, hvor forstaaelse og forstaa
ende handlinger kunde vennt alt til verdifullt fremskritt.
; Det vilde føre for langt her aa gaa inn paa dette emne;
men ordet om at du ser skjeven i din brors øie, men bjelken
i dit eget blir du ikke var det ord har gyldighet til alle
tider og ikke minst i vaar.
Men ved mangelen paa forstaaelse, og mest av alt, ved den
manglende vilje til aa forstaa, er det den gjæringens usikker
het er skapt, som truer oss med hel ødeleggelse. Ingen vet
hvad som kommer imorgen. Mange lever ute i verden
ialfall som om hver dag var den siste, og det skaper
forfall paa alle kanter. Det glir videre, nedover nedover.
Men det verste som denne utryggheten, denne spekulation
i usikkerheten skaper, det er fremdeles arbeids-skyheten
; den
blev avlet unner krigen, og den er stadig underholdt siden.
Den blev avlet ved jobbingen og spekulationen, som vi alle
kjenner, da folk kunde tjene formuer paa kort tid, og mente
de kunde leve av det resten av livet, og det aa arbeide, slite
var ikke lenger nødvendig. Det skapte arbeidsskyheten, og
den varer den dag idag. Der er endnu faa som ærlig og
redelig vil sette sig ned til slitsomt arbeid. Det eneste sted
hvor jeg har møtt ærlig arbeidsvilje, det er der, hvor sultens
dødsengel har hat sin uhyggelige høst.
nmN Jeg maa minnes en dag ien lansby østenfor Volga, hvor
der bare var en tredjedel av innbyggerne tilbake; de to tredje
deler var dels flyktet og dels døde av sult. Dyrene var for
mesteparten slaktet ned; men likevel var ikke motet helt
slukkt, og om enn utsiktene var mørke, saa hadde de ennu
tro paa en mulig fremtid. De bad: Gi oss saakorn, saa skal
vi nok sørge for aa faa det i jorden. Ja, svarte vi; men
hvad vil dere gjøre uten trekkdyr? Det er det samme, sa de,
har vi ikke trekkdyr, saa spenner vi oss selv og vaare koner
og barn for plogen. Der var det ikke nydelsessyken som
talte; ikke luksusen, ikke flitterstasen det var selve livs
viljen, som ikke lot sig kue.
Skal det da være nødvendig, at vi alle maa gjennem
sultens bitre pine før vi lærer arbeidets virkelige verd? ’
Jeg kunde nevne forhollene i Tyskland. Det er mig sagt
at i Tyskland er det paa grunn av arbeidstidens ’korthet og
arbeidstempoet ikke mulig aa drive frem de kull, som er
Fred J

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:46:45 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1923/0013.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free