- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Fireogtredivte aargang. 1923 /
229

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Arnulf Øverland: Dag og nat

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Hun bøier sig litt tilside og børster noget av sin kjole.
Vent litt, jeg kommer straks tilbake! sier hun, og saa
gaar hun efter ham. Jeg ser hendes lyse kjole bli borte mel
lem trærne. Men alt dette synes jeg har hændt før.
Den anden, den lyse staar med et eple i haanden.
Vil du ha det? sier hun og rækker mig det.
’ — Hele haven er fuld av epler, sier jeg. Vi staar under
et bugnende epletræ, hvor de tunge grener er støttet op med
staur.
Da bøier hun hodet med et træk av bitterhet, som jeg
ikke har set hos hende før underlig nok, for nu kjender
jeg hende igien: Det er min hustru.
Et vinddrag gaar gjennem trærne, grenene svaier sagte,
bladene skjælver; men der høres ikke en lyd.
Min hat ligger i græsset. Jeg tar den op.
Vent litt, jeg komner straks tilbake! sier jeg.
Det lyser fra vinduerne. Det lyser fra den aapne
dobbeltdør til haven. De danser derinde, hun og han; men
jeg hører ingen musik. De andre sætter sig ned, eller de
gaar ut par for par. Tilslut er de to alene igjen paa gulvet.
Jeg vil rope til hende. Det er noget jeg skulde ha sagt hende;
men jeg har glemt det. -
De gaar ut i haven, ut i tusmørket mellem trærne. De
stanser under epletræet, der holder han hende fast mot
stammen og kysser hende.
Rør ikke min rose! sier hun. Ta den, den bræn
der mig!
Hendes kjole er aapen i brystet, hun river den endnu
mere op og slaar armene om hans nakke.
Hvad vil du? sier hun til mig. Det er dit eple!
Hun peker ned i græsset. Der ligger det.
Hvor gik din søster hen? spør jeg efter en stund.
Men da jeg ser op, er de borte.
Jeg gaar haven rundt. Gangene lyser mellem det mørke
grønsvær. Huset er slukket og forlatt.
Da jeg kommer tilbake til epletræet, sitter hun der alene.
Hvad vil du? sier hun. |
Hvor gik din søster hen?
Dag og nat. 229

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:46:45 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1923/0237.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free