- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Fireogtredivte aargang. 1923 /
480

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - L. Aas: Thomas Hardy - IX

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

hærmasser kun som «tause, krypende insekter», som myrer
og mygg eller græshoppesværmer. Det var den samme
følelse av menneskeskjæbnens litenhet, der fyldte J. P.
Jacobsen. Men hos ham opveies denne følelse ved tanken
paa menneskeaandens vidunderlige mysterium:
«I rummet det vældige vugges
Vor jord som paa havet et blad
Og jeg er et støvgran, der glimter
Gud ved i lyset av hvad?
Og dog er det hele solsystem
Der vugges i æthrens bad
En krusning i mine tankers hav
Kun lille og kruset av hvad?
R R
x
Kanske ikke paa noget omraade kommer Hardys tragiske
livssyn saa tydelig frem som i hans kjærlighetsskildringer.
Jeg har før fremhævet i hvilken grad Hardys romaner har
kjærlighetslivet og kjærlighetskonflikter som tema. Netop
fordi Hardy i sin livsvurdering lægger saa sterk vegt paa
kjærlighetslykkens betydning, blir skuffelsen saa dyp og
tragisk, naar denne funklende gnist av glæde i menneskenes
korte og lidelsesfulde tilværelse slukkes ut. Da er det sidste
lysskjær fra den svindende sol borte fra deres liv. I de
fleste av hans større romaner ender kjærlighetskonflikten
med bitter ruin. Ilvor kort er ikke lykken i «Tess» 0
«Jude»? Og hvor uhyggelig trist er ikke mørket, som følger.
Naar man tænker paa Hardys skikkelser, mindes man det
berømte ord i «Tristan og Isolde»: «Hvilken kval har ikke
elskov forvoldt dem.» Denne kval, denne tragiske tanke
om at alt er forbi er da ogsaa uttrykt i enkelte av Hardys
melankolske kjærlighetsdigte. Jeg skal bare nævne «The
Ballad-Singer» og «The Division» i «Times’s Langhing-Stocks».
Uten at henfalde til det banale finder han her vakre og
enkle ord for sin sørgmodige tanke og følelse:
«Sing Ballad-singer, raise a hearty tune
Make me forget that there was ever a one
I walked with in the meek light of the moon
When day’s work was done.
480 L. Aas

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:46:45 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1923/0488.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free