Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Harry Fett: Enevoldsmagt og tjenersind
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ENEVOLDSMAGT OG TJENERSIND.
Som ung var jeg. tilstede ved den første planlæggelse av det
store verk over Norges historie, hvor jeg skulde være
billedredaktør. Alle vore dengang første historikere mølttes
paa forlæggerens kontor. Der var Ludvig Daae, den lærde
humanist, Ebbe Hertzberg, retshistorikeren med det over
legne syn og den fornemme myndighet, Yngvar Nielsen,
arbeidsvillig og ivrig, som gjerne da Daae og Sars klaget
over manglende arbeidsførhet, vilde avlaste byrderne. Sars
sa ikke meget, men ertet Daae litt, jøvrig paa en meget
elskværdig maate, som Daae svarte paa halvt alvorlig, halvt
onkelagtig, belærende. Det var ved bindet om det 19de aar
hundrede der opstod enkelte vanskeligheter. Sars hadde netop
utgit et arbeide over dette emne som gik til Riksretten og
hadde liten glæde av at skrive denne første del omigjen,
mens perioden 1884—1905 dannet den naturlige avslutning
paa hele hans historiske arbeide. Yngvar Nielsen fandt at
det vilde være ganske interessant, noget symbolsk i det at
de to gåamle motstandere nu kunde skrive hver sin halvpart,
Yngvar Nielsen første del, Sars den senere. Daae menlte det
var ganske upaåakrævet at de to herrer atter fremla sine
politiske bekjendelser i en saakaldt historie. Man kjendte
saa godt disse herrers politiske standpunkter i forveien.
«Man kan ikke skrive sin egen tids historie,» sa Daae med
fynd og klem. «Er der overhodet andet end sin egen tids
historie man kan skrive?» sa Sars smilende.
Hvem har ret?
36 Samtiden. 1923.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>