- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Fireogtredivte aargang. 1923 /
545

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Harry Fett: Enevoldsmagt og tjenersind

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

«ringe folk i hast at sætle i store ære». De to klassiske
lærde hævder her den langsomme vekst som nødvendig for
en harmonisk utvikling.
Efter den revolutionære videnskapsmand av en enevolds
konge fik vi Kristian V, hvis magt og høihet var beskikket
av Gud, likesom naturens love og stjernernes løp. Han var
sportsmanden paa tronen, vel hjemme i alskens idrætter.
Som rytter hadde han neppe sin like i Danmark, og par
forcejagten elsket han med liv og sjæl. Det var ikke bare
hyggelig for en sportsmand at være pligttro enevoldskonge
med de krav til stillingen som Ludvig XIV ved sit personlige
eksempel hadde stillet op, og Kristian V slet haardt, fulgte
med i kontoret, ind i de mindste detaljer. Han kjendte ikke
det klassiske ordsprog: de minimis non curat prætor, hvilket
en amerikansk administrator har uttrykt med, at du skal
aldrig gjøre, hvad andre kan greie. Kristian V vilde helst greie
alt selv. Og alle sine tro arveundersaattier tok han imot, de
skulde «gjerne enhver efter sin stands og vilkaars leilighet ha
fri og übetinget adgang til os». Som den sportsmand han
var, var hans vaner enkle, og spartansk var ogsaa hans rum
utstyrt. Kongen og hoffet gik i tøier vævet ved de hjemlige
fabrikker. God, folkelig humor hadde han ogsaa. Den en
gelske gesandt Molesworth, som ser med adskillig ironi paa
forholdene i Danmark, forstaar at værdsætte netop dette
engelsk avbalanserte ved kongen. «Han er venlig og god
modig og enkel, er hverken overdaadig i mat eller drik,»
fortæller diplomaten. «Hans kjærlighetsforhold har ikke været
mange, og i disse har han vist bestandighet. Han er gud
frygtig, som en fyrste bør være, uten allikevel at være for
gapet i presteskapet. Av tilbøielighet elsker av ret og ret
færdighet. Han besidder et uforfærdet mod.» Som man vil
forstaa, har vi ikke her for os nogen storstilet, ppmpøs ene
voldskonge, men en gentleman-type av næsten moderne, en
gelsk tilsnit, sportsmand paa sin hals, pligtopfyldende i business
og fuld av klassisk common sense.
Forholdet mellem ham og Griffenfeldt er vel det som
tydeligst aabenbarer de to typers psykologi. Kongen har
været den enkle, litt primitive natur med den utpræget
klassiske følelse for maal og forhold. Han hadde sit honde
vet og den anden sit geni, og den tragiske konflikt kom
Enevoldsmagt og tjenersind. 545

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:46:45 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1923/0553.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free