- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Femogtredivte aargang. 1924 /
427

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Foran valgene - II. Sigurd Astrup: Høire

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Høire
Det er forøvrig besynderlig, hvor let man har for at
överse et vigtig moment ved bedømmelsen av disse bank
sammenbrud. Alle ser nu efterpaa —at den krise som
kom var en naturnødvendig følge av den voldsomme inflation
og den næsten übegrænsede pengetilgang. Men kun de fær
reste hvoriblandt altsaa ikke Gunnar Knudsen gjør sig
det klart, at nåar en krise rammer et lands næringsliv, saa
vil alle de tusen gange tusen tap opsummeres i bankerne.
De blir sittende med slutopgjøret. Naturligvis kan der hos
bankerne paavises mangel paa fremsyn og for stor optimisme,
og mange tap kunde utvilsomt været undgaat eller begrænset
ved indgripen itide; men i sin store almindelighet har ban
kernes tap været tap som automatisk har havnet hos dem
som sidste instans, efter først at ha været lidt av bankens
kunder. Og i de tilfælder hvor bankerne ved indgripen i
tide kunde begrænset tåpene, vilde det bare betydd at de var
blit overført paa andre kanske paa andre banker. Ti
tåpene var der. Spørsmaalet var bare hvor de skulde lægge
sig endelig til hvile.
Som man forstaar er dette naturligvis bare en generel
betragtning, som ikke uten videre kan appliceres paa hvert
enkelt tilfælde, men det er utvilsomt et av de vigtigste mo
menter til forklaring av bankkrisens voldsomhet.
Stat og kommuner laaner og laaner. Indlandet er tappet,
nu laanes der i Amerika. Mere og mere avhængig blir vi av
utlandet. Snart sitter vi i hængemyr til halsen, og saa er der
ingen til at hjælpe os mere.
Det er en sørgelig nationalfeil hos os, at vi ikke taaler
at se penger uten at vi skal søle dem bort straks. Penger kan
behøve hvile de og. Man maa av og til trænge tilbake den
formastelige tanke, at vi ikke er voksne nok til at styre os
seiv. Det kan gjælde ikke bare stat og kommuner, men ogsaa
mange av de private som har slaat sig op paa krigen.
Men nu maa vi kaste av de daarlige vaner og kjæmpe
for vor solvens.
Vi maa lære at tænke økonomisk. Særinteresserne maa
ut av finanserne. Det maa ikke længer være jeg og mit
distrikt som bytter ut en banestump mot en vei til dig og
dit distrikt. Tænk om vi kunde komme i tanker om, at der
er noget som heter Norge, fædrelandet?
427

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:47:11 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1924/0435.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free