Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Harald Schjelderup: Om psykoanalysen og utforskningen av det underbevisste sjælsliv. I
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Om psykoanalysen og utforskningen av det underbevisste sjælsliv.
selen av disse oplevelser er det, som gjør dem
patologisk virksomme. Og lægemidlet som Breuer
anvendte bestod simpelthen i at gjenfremkalde dem i be
visstheten og derunder la den tidligere undertrykte affekt
faa frit avløp. Breuer kaldte derfor sin metode den kathar
tiske: sjælen skal renses for de undertrykte og indeklemte
affekter.
Breuers opdagelse blev forfulgt videre av Sigmund
Freud, den psykoanalytiske retnings største repræsentant.
Som grund til den avspaltning av sjælsindhold som danner
grundlaget for de hysteriske symptoner, fandt Freud ved den
nærmere undersøkelse altid en konflikt me 11 em raot
stridende sj ælskr æft er. Ved de sygdomsvækkende
oplevelser dreier det sig om, at et ønske dukker op, som er
i skarp motsætning til individets øvrige ønsker eller er ufor
enlig med hans personlighet, med hans etiske og æstetiske
krav. Der finder sted en kortvarig konflikt, og enden paa
den indre kamp blir, at den forestilling som er bærer av det
uforenlige ønske blir fortrængt fra bevisstheten, avspaltet,
glemt. Gjennem denne fortrængning befrir sjælen sig fra den
sterke ulyst, som konflikten volder; fortrængningen er saa
ledes en art sjælelig beskyttelsesforanstaltning. Den blotte
fortrængning er imidlertid ikke tilstrækkelig til helt at befri
sig fra det uforenlige ønske; det forblir virkekraftig i det un
derbevisste og gir sig derfrå utslag gjennem forskjellige sym
ptomer.
Jeg nævner et eksempel : En av Freuds patienter var en
ung pike, som led av svære hysteriske symptomer. Da hendes
ældre søster hadde giftet sig, hadde hun følt en særlig sym
pati for svogeren, en sympati, som hun seiv opfattet som
utslag av familiekjærlighet. Søsteren blev snart efter gifter
maalet syk og døde, mens den unge pike var bortreist sam
men med moren. De bortreiste blev hurtigst tilbakekaldt,
men uten at faa sikker besked om det sørgelige dødsfald.
Da saa piken traadte hen til den døde søsters seng, dukket
for et kort moment op i hende en tanke, som i ord lar sig
uttrykke omtrent slik: Nu er han fri og kan gifte
sig med mig! Gjennem følelsernes oprør blev imidlertid
denne tanke, som forraadte hendes übevisste, intensive kjær
lighet til svogeren, fortrængt. Men som følge derav blev piken
493
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>