- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Seksogtredivte aargang. 1925 /
14

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Romain Rolland: Det unge Indien

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Romain Rolland.
For sin egen del vilde han ganske visst aldrig benytte sig av
noget andet. Men for den nulevende menneskehet, som endnu
ligger saa langt tilbake, fordømmer han ikke magtanvendelsen i
og for sig. Man kan endog si, at han fornylig har gaat ind paa at
samarbeide med den til en viss grad ved at hverve tropper
for England. Han har ialfald latt den staa sin prøve. Og alt
han fordrer av dem, som tar sin tilflugt til den nu, er at de
skal gjøre det lojalt og uten hykleri. Han er bare, ifølge sin
lange erfaring, overbevist om, at slike forsøk er ødelæggende
og at de fører til menneskehetens undergang. Magtanven
delsen er en vei, som fører til avgrundens rand. Den eneste
vei, som staar aapen for dem, som vil undslippe, er ikke
magtanvendelsen.
Vel at forståa : Gandhi sier ikke, at den vil frelse men
neskeheten nu. Han vet ikke, om menneskeheten i vor
tid vil bli frelst. Men blir den det, kan det bare ske gjen
nem ikke-magtanvendelsen.
Det er et eksperiment det sidste. Det vilde være for
tvilet, hvis ikke den indiske eneboer, som stadig kan søke
tilflugt i uendeligheten der for ham er mere virkelig end
denne stridens verden hadde den utvei at vende tilbake
til den Guddommelige Pottemakers hænder. l
Men la os vende tilbake til hans artikler. Selve mahåt
måens tekster viser det tragisk intense i dem.
«... Jeg prætenterer ikke andet,» erklærer han ved aap
ningen av sin kampagne (12te mai 1920) «end at søke sand
heten. Jeg er en mand, som vet, hvad han mangler, som
tar feil og som aldrig nøler med at erkjende det. Jeg til
staar ærlig, at jeg, likesom videnskapsmanden, foretar prøver
paa livets evige sandheter. Men jeg kan ikke engang gjøre
krav paa at være en videnskapsmand, for jeg kan ikke føre
noget evident bevis for den videnskabelige nøiagtighet i min
fremgangsmaate og heller ikke paavise haandgripelige resul
tater av mine forsøk.»
Det dreier sig da ikke om nogen aabenbaring. Det dreier
1 < . . . Min intense længsel efter at fortape mig i evigheten og bli et
simpelt stykke ler i den Guddommelige Pottemakers haand, for at jeg kan gjøre
sikrere tjeneste, naar jeg ikke længer hemmes av mit lavere jeg.»
14

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:34:16 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1925/0022.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free