- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Seksogtredivte aargang. 1925 /
27

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Harry Fett: Eros - I. Det hellige maal

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Du kjeltring, det er det værste jeg
Ei kan man motstaa Kypris, nåar hun stormer paa.
Hun er saa mild mot den som folger hendes bud.
Men Phaedra eier trods lidenskapen som har betat hen
des sind den græske følelse for det som sømmet sig og sier
derfor til den kloke, moderne amme: «Ei overkloke ord
som daarer, mest mit hjerte trænger, men slikt som hjælpe
kan et liv med ære føre.» Og da det hele ramler sammen,
vender Phaedra sig med hele sin bitterhet mot ammen
og mot alle dem som ikke forstaar at der lurer utallige
dunkle magter i mennesket og rundt om det som begynder
sit ødelæggelsesverk i det øieblik de traditionelt moralske
kræfter har mistet sit tak over sjælen. Endnu dystrere og
bitrere, endnu mer übalansert er kvindesindet i Medea. I
sin heftighet virker det næsten som et moderne kriminal
drama.
med tungen kan faa sagt om al din usselhet:
Til mig du kommer, du den simple ste
og blyges ei for mig. Ei mandig mot det er
at se den ven i øiet, som du dypest krænket.
En uretraadig mand som er tillike klok
og taler godt der fins ei værre ondt.
Han tror at kunne dække al sin svik
og sine skurkestreker gjennem sleipe ord.
For at ramme Jason dræper Medea ikke alene hans
nye brud, men ogsaa, likeledes for at ramme ham, sine egne
barn. De voldsomme skiftende følelser i scenen med bar
nene og med Jason, da denne tigger om i allefald at faa
begrave sine barn, er vel i uhygge noget av det mest gri
pende scenen overhodet eier.
O ve mig arme. Ve mit haarde sindelag.
Forgjæves har jeg altsaa fostret Eder barn.
Forgiæves strævet, faafængt var min fødselsve
da jeg med bitre smerter skjænket Eder liv.
Vær ikke feig, glem for et øieblik hvor høit
du elsker dem, du som dem livet gav,
for denne korte dagen, glem at du er mor.
Graate faar du siden. Og jeg dræper dem,
jeg elsker saa usigelig aa, findes vel en større kval.
Men den som trodser tro mig slaar hun ned med magt.
27

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:47:40 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1925/0035.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free