- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Seksogtredivte aargang. 1925 /
398

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - E. Hagerup Bull: Christian Michelsen

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

E. Hagerup Bull.
Dette var, som Sverige saa paa det indtrufne, ganske naturlig.
Og av samme grund kunde man egentlig heller ikke undre
sig over at svenske aviser herunder stundom brukte man
faar vel si likefrem pøbelagtige, ja uhøviske uttryk om os.
Dette fik vi ta med al ro, om det end bidrog til yderligere
at ophidse stemningen i Sverige. Til gjengjeld skadet det
utvilsomt Sverige i utlandets øine. Saa meget vigtigere var
det for os at den norske presse ikke gjorde gjengjeld. Med
yderlig faa undtagelser indtok da vore aviser ogsaa forsaavidt
en helt mønsterværdig holdning. Undtagelsesvis fremkom
der imidlertid i en liten norsk avislap kort tid efter 7de juni
1905 en artikkel som paa en utvilsomt strafbar maate in
jurierte kong Oscar II og det hele Bernadotteske hus. Avis
numret blev straks beslaglagt av regjeringen. Men ulykken
var at beslaglæggelsen efter loven uopholdelig skulde fore
lægges retten og derefter snarest efterfølges av videre retslige
skridt til indledning av straffeforfølging. Og da saadan
straffeforfølging var betinget av kong Oscars samtykke, og
der desuten kom litt forskjellige bestemmelser til anvendelse,
eftersom fornærmelsen var forøvet mot fremmed eller eget
lands regent, stod vi bommende fast. Ikke kunde vi over
hodet naa frem til kong Oscar med en begjæring om hans
samtykke til tiltale, og allermindst kunde vi faa hans sam
tykke til at beskyttes kun i egenskap av et fremmed lands
regent. Vi kunde ikke la dette smudsprodukt gaa ut i verden.
Men vi savnet formelt alle lovlige midler til at hindre det.
Michelsen tok imidlertid tingen meget rolig. Han lot i
strid med loven nogen dage gaa hen efter beslaglæggelsen,
uten at mere blev foretat. Saa fik han synderen kaldt op
for sig, foreholdt ham hans forgaaelse, men tilføiet naadig
at for denne gang skulde han slippe bare med at det beslag
lagte avisnummer blev tilintetgjort, dog paa betingelse av at
han lovet, aldrig at gjøre noget saadant igjen. Ja, stakkaren
hadde aapenbart intet begrep om, Inorledes saken laa an,
han blev kisteglad over at slippe saa billig, lovet bod og
bedring, og det beslaglagte aandsprodukt blev da ogsaa sam
vittighetsfuldt straks tilintetgjort.
Tilfældet er i og for sig ganske übetydelig undtagen
forsaavidt som regjeringens fremgangsmaate altsaa var helt
ulovmedholdig. Men det belyser diverse sider av Michelsens
398

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:47:40 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1925/0408.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free