Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Wilhelm Keilhau: Rudolf Steiner. II. Hans lære
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
RUDOLF STEINER.
11. Hans lære.
For det tænkende nutidsmenneske samler de religiøse pro
blemer sig i et eneste spørsmaal: vil et menneske aldrig
kunne opleve andet end disse faa jordaar mellem fødsel og
død eller er der et liv efter dette.
De primitive mennesker stod overfor langt mere kom
pliserte religiøse problemer. De saa guder, personlige væsener
med egenvilje bak storm og regn og naturens kræfter, og de
søkte venskap med dem for aa fremme sine jordiske inter
esser; deres tilbedelser og ofringer var vigtige ledd i deres
planmæssige økonomiske virksomhet. Kulturmennesket vet at
indsigt i naturens lover, samfundets struktur og medskap
ningernes psykologi gir et sikrere grundlag for ethvert denne
sidig virke end nogen religiøse ceremonier. For ham er
religionen enten en samling eventyr og ikke noget mer eller
den hører til i en anden verden end den vi iagttar med vore
sanser. Kulturen betyr derfor en forskyvning av religionen
fra det økonomiske til det oversanselige. Den dag idag er
forresten denne forskyvning ikke helt fuldbyrdet. Fremdeles
findes de ivrigste overholdere av de religiøse forskrifter mellem
de vindskibeligste medlemmer av samfundet, og ingen er
sikrere paa aa ha etablert et personlig gudsforhold end de
lykkelige mammonselskere. Den katolske kirkes magtstilling
er for en ikke liten del bygget op paa en usentimental er
kjendelse av dette atavistiske forhold. Men først nåar religiøsi
teten er blit helt frigjort fra alle økonomiske momenter og
løftet op over alle hensyn til hverdagslivets næringstanker,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>