- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Syvogtredivte aargang. 1926 /
355

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Paul Olberg: Den russiske bonderevolution - I

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

DEN RUSSISKE BONDEREVOLUTION.


I.



Den russiske revolution maa efter sit væsen betegnes som
en bonderevolution. Landbruket danner grundlaget for
Ruslands nationaløkonomi. Landets sociale struktur faar sit
præg av bondestanden. Denne grundsætning maa man altid
holde sig for øie, naar man studerer kjæmperikets økonomiske
og politiske utvikling. De voldsomme sociale forandringer,
som ved revolutionen blev fuldbyrdet paa landsbygden, var
bestemmende, dannet utgangspunktet for Ruslands nye
historiske fase. Ved konfiskationen av storgodsene til gunst for
bondestanden mistet absolutismen sin hoved-basis. Derved
forsvandt adelen, som dannet den herskende klasse, av hvis
midte det øverste byraakrati rekrutertes under tsarismen.
Koltsjaks, Denikins og andres tsaristiske motrevolution brøt
hovedsagelig sammen, fordi bønderne møtte den med samlet
motstand. De kjæmpet for at faa beholde den jord de hadde
vundet og umuliggjorde dermed paa samme tid den sociale
og politiske restaurations seier. I saa maate er bondestanden
en viglig støtte for den sovjetske status quo.

For at kunne skaffe os et klart begrep om den store
russiske agrarrevolution vil vi forutskikke nogen
bemerkninger om utviklingen av bondespørsmaalet i den
førrevolutionære epoke. Hovedtrækkene for denne fase blev fastsat i
1861 ved ophævelsen av livegenskapet. Ved denne reform
blev der til gunst for grundbesidderne unddrat bønderne
1 342 000 desjatiner (1 desjatin = 1,09 ha.) av den bedste jord,
som de før 1861 hadde hat til utnyttelse. For den andel av
jorden, som blev overlatt dem, var de forpligtet til at betale
grundbesidderen en indløsningssum, en viss leieavgift eller til

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:48:05 2025 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1926/0363.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free