- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Otteogtredivte aargang. 1927 /
326

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - K. Bøgholm: Vatikanets Politik

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

K. Bøgholm.
nacci til en viss Grad antiklerikal. Ikke for intet er paa ny
efter Aarhundreders Forløb Korset rejst over Kolossæum.
Men ønsker Kirken for Alvor en «Udsoning»? Og ligger en
saadan i Statens Interesse?
En aandfuld italiensk Statsmand sagde engang om For
holdet mellem de to Magter at kun ét Konkordat var tænke
ligt, omfattende kun én Artikel, nemlig denne: de høje kon
traherende Parter forpligter sig til en integral Opretholdelse
af deres Strid. Det er en udbredt Opfattelse, at Modsætnin
gen mellem Regering og Pave er nødvendig for at sikre Vati
kanet mod at blive et Instrument for italiensk Politik. At en
saadan Opfattelse ialtfald har været raadende indenfor Vati
kanet, ser jeg et tydeligt Bevis for i den Omstændighed, at
da den italienske Udenrigsminister Admiral Canevaro i Slut
ningen af Halvfemserne ønskede at sikre Marinens Soldater
kirkelig Begravelse, om de skulde dø i Tjenesten, gik man
fra Vatikanets Side kun ind derpaa paa den bestemt formu
lerede Betingelse, at der intet ændredes i det tilsyn el a
den d e Fjendskab mellem Regering og Kirke. Heller ikke
fra Regeringens Side var man fremmed for en saadan Op
fattelse. Efter Wickham Steeds meget omtalte Artikel i «Revue
de Paris» skal jeg saaledes anføre følgende Udtalelse af den
bekendte italienske højre-liberale Statsmand Baron Sonnino
overfor en engelsk Katolik Mr. Wilfrid Ward, der var kom
met til Roma «for at bringe det romerske Spørgsmaal i Orden» :
«Jeg er Protestant, men jeg er ogsaa Italiener. Jeg ser
paa Kirken som den største italienske Institution, som det
vigtigste italienske Expansionsinstrument ud over Verden.
Dens Hierarki er næsten helt igennem italiensk ... Og saadan
bør det blive; for vi Italienere vilde aldrig kunne taale en
fremmed Pave imellem os. Men hvis nu det kom til Ud
soning og Paven altsaa ikke længere protesterede mod sin
Fængsling, ja saa vilde de fremmede Katoliker hurtig mis
tænke Pavemagten for at være mere italiensk end katolsk.
De vilde forlange en Slags Forholdstalsvalg til Kardinalkol
legiet. Med Tiden vilde det faa en ikke italiensk Majoritet.
Det vilde vælge en fremmed Pave som vi vilde være nødt til
at jage ud af Roma.»
Der er dog i Øjeblikket ingen Tvivl om, at en Løsning
af det romerske Spørgsmaal vilde betyde en betydelig Styr-
326

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:48:31 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1927/0334.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free