Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Haakon Shetelig: Den nationale bevægelse i Katalonien - Kataloniens historiske skjæbne - Katalansk sprog og kultur
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Katalansk sprog og kultur.
Den nationale bevægelse i Katalonien.
hærmakt. Efter en beleiring paa 13 maaneder blev Barcelona
tat med storm trods sin heltemodige motstand, den Ilte sep
tember 1714. Denne dato, som betegner den katalanske stats
endeligt, er blit en nationaldag for katalanerne, og feires til
hyldest for en av beleiringens helter, raadmanden Raphael
fra Casanova.
Da Katalonien var beseiret, avskaffet Filip V med seier
herrens ret alle de katalanske institutioner.
Forgjæves var katalanernes henvendelser i Østerrike og
England for at faa rettet paa uretfærdigheten ved Utrecht
freden. Nationalfølelsen var merkbart synkende. Forgjæves
egget de franske revolutionære, og senere Napoleon, dem til
opstand mot Spanien. Men selvstændighetsfølelsen var allikevel
ikke ganske slukket. Et arbeidende folk som katalanerne
maatte gjenvinde sin kraft, og da romantikken gav national
følelsen nyt liv, og gjenvakte kjærligheten til gamle tider,
blomstret den katalanske litteratur igjen op i en rik renæssanse,
hvor ogsaa den katalanske selvstændighetsfølelse steg til en
fuldtonende national begeistring.
De katalanske land taler sit eget sprog, det katalanske,
som er et romansk sprog med et likesaa bestemt særpræg
som fransk, italiensk og spansk. Likesom disse sprog er det
katalanske en utvikling av det latinske folkesprog; derfrå har
det laant størstedelen av sine ord, sin syntaks og sine verbal
former, mens det i fonetisk henseende bærer præg av de ældre
sprog som taltes i landet før latinen. Katalonien ligger i centrum
av det latinske Europa, og sproget har nære beröringspunkter
med alle de store romanske sprog, nærmest med fransk og
italiensk. Som det eneste overlevende, saa at si, i den littera
turens og aandens verden, som var skapt i det gamle proven
calske diktersprog, bevarer katalansk endnu sin familielikhet
med alle dialekter i Sydfrankrike; men ingen av disse har
saa trofast som katalansk bevaret præget i det skjønne gamle
sprog.
Allerede i det 9de aarhundre og i det 10de, begynder det
katalanske sprog, ved enkelte ord og ved sin syntaks, at skille
sig fra de latinske tekster. I det Ilte aarhundre har man
463
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>