Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Chr. L. Lange: Demokratiets krise - III. Politikk som videnskap
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Demokratiets krise
myndighet. Det representerer de forskjellige økonomiske fak
torer i samfundslivet, og avgir sine uttalelser uavhengig av
de andre forberedende instanser, regjeringen og dens mini
sterier med deres funksjonærstab. Der hersker ikke full til
fredshet med lösningen. Dels kritiseres Wirtschaftsrats sam
mensetning; dels skal den nye institusjon være blitt et nytt
papir-verk, som, ved de spørsmål det stiller til ministeriene,
pålegger disse et kolossalt arbeide. Enkelte råd, med mere
begrenset kompetanse, finnes vel i de allerfleste stater; vi har
flere av dem: fiskerirådet, arbeids-rådet, kanskje flere; vi
har faste sakkyndige kommisjoner innenfor undervisnings
vesenet, som tillike har administrative funksjoner, som under
visningsrådene for de høiere skoler og for lærerskolene ;
statsmyndighetene innhenter uttalelser fra mer eller mindre
private institusjoner, som handelskamre, Selskapet for Norges
Vel o. s. v. Der er her en ny og interessant utvikling igang.
Men også disse institusjoner har bruk for og påkaller selv
følgelig ofte rent videnskapelig hjelp av fag-teknisk art.
Det er på det rent sosiale og økonomiske område at
vi ennu, förekommer det mig, ligger lengst tilbake, og at
behovet synes mig å være sterkest for et stadig samarbeide
mellem innsikt og politisk ledelse mellem Learning og
Leadership. Kanskje er det ikke nødvendig uttrykkelig å
«organisere» samarbeidet; vi er i vår tid ofte fristet til å
systematisere for meget. Har vi først innsikten til vår rå
dighet, vil den nok makte å gjøre sig gjeldende. Derfor er
det mest påtrengende behov å legge grunnen for en viden
skapelig utdannelse for statsliv og samfunds-problemer. Det
er interessant å lese hvad Borgeaud sier om sak-kunn
skapens innflydelse på utfallet av folke-avstemningene i
Schweiz.— «Før velgerne treffer sin avgjørelse, kan de høre
andre uttalelser enn de som er fremkommet innenfor parla
mentet, særlig spesialistenes, de som ikke har tatt del i kam
renes forhandlinger De förlåter sine laboratorier eller sine
biblioteker først i de siste dagene av den presse-kampanje
som går forut for folke-avstemningen. Da lar de sin sak
kyndige innsikt høre. Og det er ofte dem som sier det ord
som blir hørt i avgjørelsens time. De er den dag suverenens
rådgivere. »
Men det er ganske klart at alle disse instanser sak-
623
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
