Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - E. Hagerup Bull: Om kongevalget i 1905
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Om kongevalget i 1905.
interessert den danske prins Christian for 1) at den danske
kongefamilie søker å innvirke på kong Oscar for å avstå prins
Carl til oss (der efter W.s utsagn er den vi vil ha), 2) om
dette ikke går, at den danske prins Carl er rede. Vi var
enige om at man må sette en pind for dette, Løvland, som
fra pariserturen kjenner grev F., skal skrive til ham.»
Den her omtalte grev Frijs er selvfølgelig den bekjente
danske frikonservative politiker.
Det er åpenbart at W. under sitt korte ophold i Kjøben
havn ikke har kunnet få nogen beskjed om resultatet av
grev F.s henvendelse til prins Christian. Og allerede delte
lar formode at også det budskap han gjennem Sir Rennell
Rodd umiddelbart efler fikk forelagt kong Edward, har vært
av en lignende helt forberedende natur, formodenllig noget
sådant som at Michelsen, om Bernadotte-tilbudet blev avslått,
tenkte sig ønskeligheten av at prins Carl av Danmark blev
konge i Norge.
Som ovenfor nevnt fikk den samlede regjering foreløbig
overhodet ingen oplysning om at W. i London hadde hatt
kongevalget på bane. Min dagbok viser at W. i et aftensel
skap for regjeringen hos Michelsen den 24de juni (altså like
efter W.s hjemkomst) skulde redegjøre for sin reise til London.
Men her gav han kun oplysninger om sin forhandling med
lord Lansdowne.
Hvad der må være på det rene er imidlertid, at den første
formelige forespørsel om prinsens villighet til å akseptere et
valg er foregått den 29de juni. Gli n t hers Minnen II s. 16
viser at kronprins Fredrik, der da fungerte som regent, i
brevet til kong Oscar av denne dag angav at han samme dag
hadde fått henvendelsen. Og Sir Sidney Lee’s bok s. 317
oplyser at Rennell Rodd samme dag sendte meddelelse herom
til kong Edward. 1 Det er allerede tidligere oplyst at for kong
Christian IX, som dengang opholdt sig i Gmunden, blev spørs
målet forelagt av utenriksminister grev Rabén, som i den
anledning reiste derned.
1 Hermed stemmer det også, når det i mine optegnelser (under Ilte juli)
anføres: «Allerede 26de juni var England, uttalte Michelsen, begynt å gi Sverige
avkjølende stråler. Dette var før kong Edward var direkte innviet. Efterhånden
som kongen blev dratt inn i planen, var iveren på engelsk side i all fall
ikke tatt av.»
5
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
