Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - A. MacCallum Scott: Winston Spencer Churchill
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Winston Spencer Churchill.
og ingen, hverken politikeren eller soldaten innen hver sitt
felt, kunde hamle op med ham. Her er ikke anledning til
å uttale nogen dom over denne store manns seire og feilgrep,
men det er nødvendig å peke på at en veldig gallionsfigur
var blitt reist ved slagordet «En soldat på krigstaburetten».
Og det var ved denne Kitchenerlegende at Churchill blev felt.
Der var to synspunkter, hvorfra man kunde betrakte kri
gen, et fra vest og et fra øst. Disse synspunkter var basert
først og fremst på politisk opfatning. Lord Kitchener så
saken fra vest, Churchill fra øst. Fra det øieblikk, Tyrkiet
knyttet sin skjebne til Tyskland, var det tydelig, at krigen
måtte få stor betydning for vårt utsatte österländske rike.
Dessuten var vi blitt avskåret fra all direkte forbindelse med
Russland, og fra vår østlige forbundsfelle kom stadig inn
trengende anmodninger om diversion for å lette presset på
dets front. Churchill arbeidet for at man skulde søke å for
cere Dardanellerne ved et flåteangrep og blev stoltet av ma
rinens sakkyndige. En viss støtte av landtropper var nød
vendig. Lord Kitchener, besatt av sitt syn på krigen, nektet
først å frigjøre de militære styrker som var nødvendige
for dette formål. Opholdet satte tyrkerne istand til å for
sterke sitt forsvar. Endelig blev det forsinkede samtykke gitt;
men troppestyrken var altfor knepent tildelt, og flåteangrepet
mislyktes. Man kunde ha sluppet med et mindre tap;
men nu følte Lord Kitchener sig forpliktet til et angrep med
større troppestyrker til lands. Fra nu av gled disse ting helt
vekk fra Churchills ansvar. Gallipoliekspedisjonens lange tra-
gedie blev utspilt under Lord Kitcbeners ledelse.
Men avisene og den offentlige mening tilla Churchill ene
ansvaret for alle ulykker, motgang og nytteløse tap av men
neskeliv som fulgte. Kitchenerlegendens store helt raget så
høit at ingen kritikk kunde nå ham. Fra alle hold blev
Churchill fordømt som en übesindig amatør, som trengte sig
inn, undertrykte de sakkyndige og tvang sine fantastiske planer
på et motvillig admiralitet og et motstrebende ministerium.
Hans munn var lukket. Angrepet blev bitrere og voldsom
mere. Hans motstandere forfulgte sin fordel og drev ham
tilslutt fra embede, ydmyget og efter alt å dømme knekket.
Det viktigste trekk i hans løpebane efter krigen har vært
hans voldsomme motstand overfor det nye sovjetstyre i Russland.
23
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
