Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Charles Kent: Krigen mot Gud. Block-notes fra Mexico - I
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Krigen mot Gud.
eller columbianer, amerikaner eller spanier, så hører dikte
ren alltid hele det spanske sprogsamfund til. Og de ameri
kanske diktere iallfall føler sig sjelden knyttet så fast til
fødelandet, at de ikke gjerne prøver lykken i andre land.
Og stundom med held. En skribent som har slått igjennem,
regnes for en akkvisition for det land, hvor han slår sig ned,
og han kaster glans over den diktator, han trær i tjeneste
hos. Det kan være i den indre administrasjon eller som
historiograf f. eks. Men ikke sjelden brukes skribentene som
diplomater, også i de europeiske hovedstæder. Nicaragua
neren Ruben Dario var sitt lands generalkonsul i Paris
og minister i Madrid, og columbianeren Vargas Vila var en
tid Ecuadors minister i Rom for bare å nevne et par
av de største navn. Amado Nervo sluttet forresten også
som diplomat, han var Mexicos minister i Buenos Aires og
Montevideo.
Ofte er det vel uniformen som trekker; «liberiet» som
Vargas Vila foraktelig kaller den, seiv optrådte han alltid
bare i sort kjole når han skulde representere som minister.
Men så er han jo også «overbevisningstro radikaler» en
dogmatiker som aldri gjør noget avslag i sine demokratiske
og fritenkerske prinsipper. Han er, iallfall i det sistnevnte,
en mann efter de nuværende meksikanske makthaveres hjerte.
Om de er folk efter hans hjerte er kanskje mere tvilsomt.
Han er som hans ungdomsvenn, den ecuadorianske frihets
kjempe Eloy Alfaro, som han har skrevet en bok om en
av de få spansk-amerikanske radikalere som motsetter sig
ogsaa et radikalt voldsherredømme.
I hans bok «Gondorens Død» kan man lese, hvordan
han sist i nittiårene traff Eloy Ålfaro i New York. Vargas
Vila redigerte i ungdommelig entusiasme et tidsskrift som
kom ut på spansk og som talte frihetens sak mot de spansk
amerikanske diktatorer og den fri tankes mot den katolske
kirke. Eloy Alfaro kom dit som den landflyktige frihetskjempe,
og mellem den ecuadorianske «befrier» og den columbianske
forfatter landflyktig, han også, for sine anskuelsers skyld
opstod et varmt vennskap som varte livet ut og lenger enda
ut over Alfaros martyrdød for «den gode sak». To gånger
lyktes det Alfaro å vinne makten i sitt fedreland; begge
gånger forsømte han i troskap mot sitt frihetsideal å beskytte
27
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
