Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Charles Kent: Krigen mot Gud. Block-notes fra Mexico - II
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Krigen mot Gud.
strengt forbudt dem å erhverve fast eiendom og endogså
å eie pantobligasjoner i hus eller jord. Også presteboliger,
skoler, asyler og hvad som helst et kirkesamfund lar bygge,
blir det offentliges eie, og regjeringen har full frihet til å
anvende det til hvilket som helst offentlig bruk. Nå ja, så
kunde jo presten bo til leie, og til kirke kunde man vel også
få leid et passelig lokale i et privathus? Nei, det går heller
ikke. Grunnlov og straffelov forbyr i skjønn samstemmighet
å utføre nogenslags ceremoni som har karakter av offentlig
gudstjeneste «utenfor templenes område». Dette gjelder
både friluftsmøter og gudstjenester i private hus. Bare den
ting å bære geistlig ornat «utenfor templene» er belagt med
streng straff. Så det er ikke så greit å være prest eller
kirkeverge i Mexico!
Alle disse bestemmelser og forbud og flere enda,
f. eks. förbudet mot å undervise i religion i alle de offent
lige skoler og i alle private barne skoler, forbudet mot at
prester underviser i hvilke som helst skoler, bestemmelsene
om at prester ikke har stemmerett eller kan velges til depu
tert, o. s. v. er naturligvis ledd i den aldri hvilende strid
som i alle katolske land står mellem klerikalisme og jaco
binisme, mellem intellektualistisk fornektelse og kirkelig auto
ritetstro. Denne tankemotsetning blir jo i alle disse land
til politikk ; kampen for livsanskuelse, som i de protestantiske
land utkjempes i personlighetens indre, blir i de katolske
land en ytre strid mellem fraksjoner som hver for sig
mener, de har forpaktet den absolutte sannhet.
Forsåvidt er ikke religionsstriden i Mexico hverken ny
eller enestående: men den er interessant ved sin tilspissede
og dermed typiske karakter. Jeg har nevnt de mest frem
tredende av de kirkefiendtlige bestemmelser i grunnloven av
1917 og skal bare tilføie, at grunnloven også konfiskerte all
daværende kirkelig eiendom. De viktigste historiske begiven
heter i den følgende kirkestrid er, i kort sammendrag:
Såvel Carranza som Obregon lot de viktigste av de kir
fiendtlige grunnlovsbestemmelser sove. Og geistligheten på
sin side lot det bero med en teoretisk protest, underskrevet
av den meksikanske kirkes primas, erkebiskop Mora y del Rio
og samtlige erkebiskoper og biskoper og offentliggjort først i
1917 og derpå igjen i februar 1926: Grunnloven anerkjenner
35
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
