Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Charles Kent: Krigen mot Gud. Block-notes fra Mexico - III
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
citerte min ledsager.
Charles Kent.
«Først må du vite at anden, forstanden sier vi ofte
den som er sæte for alle de råd vi tar her i livet,
er en del av mennesket, ganske som hand eller fot er,
eller som øiet er av det hele, levende vesen.»
«Ganske riktig !» ropte den luvslitte biolog, Like fra oldtiden
av, siden Demokrits og Epikurs tid hadde den fri tanke kjempet
mot det fantom som kaltes Gud og den innbildning som kaltes
sjel. Og hele tiden hadde geistligheten, hele jorden over, for
fulgt dem som vilde befri menneskeheten for dette mareritt.
«Seiv skal du en og annen gang av prestenes skremsler
kjenne dig rystet og omvendt og helst ville skilles ifrå oss.
Akja, for hvor mange eventyr har ikke de å fortelle,
nok til å snu op ned på all fornuftig beregning
og til å legge livslykken øde med frykt og med beven.
Ikke å undres på heller: hvis nemlig menskene innså,
at der var satt en grense for alt de skal lide og tåle,
trosset de snart sine skrupler og alle prestenes trusler,»
Og hvordan gikk det ikke Bruno og Galilei? blev den
anden ved og rystet sin buskete manke. Ennu i våre dager,
hvad hadde ikke Vatikanets forbryterbande gjort for å hin
dre sannheten her i Amerika? Hvad hadde ikke dr. Herrera
lidt av bakvaskelse og av forsøk på å stanse hans arbeide?
Men det var jo heller ikke småtteri som stod på spil for
obskurantistene: Like til nu hadde «Gud» hatt et smutthull,
han ikke kunde røkes ut av: nemlig den tilsynelatende uover
stigelige kløft mellem den organiske og den uorganiske verden.
Ganske visst, den nyere naturvidenskap hadde påvist at også
de såkalte anorganiske stoffer hadde egenskaper som lignet
organismens «liv». «Ved kinematografens hjelp er det på
vist, at det går an å drepe krystaller og at det er mulig
å gi beskadigede og døende krystaller nytt liv. Metallene
kan bli trette, og trenger, som levende vesener, å hvile og
samle krefter. De kan bli syke, de har sine organiske og
funksjonelle sykdommer. De er sensible, de ligger under for
stimulanser og narcotika. Ja, undskyld, dette er jo noget
som alle vet,» sa han og så utfordrende på mig.
«De behøver ikke genere Dem; mig kan De fortelle
hvadsomhelst. Der var forresten en norskfødt filosof for
42
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
