Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Charles Kent: Krigen mot Gud. Block-notes fra Mexico - III - IV
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Krigen mot Gud.
fylt av kjærlighet, fred og poesi; de vil gjøre til virkelig
het den drøm om et bedre liv som vi alle ønsker, gjøre
det til virkelighet nettop i samme grad som de mere og mere
vokser sig fra eventyret om himmelen og nærmer sig til
virkeligheten og iorden og det som er mulig.»
Der ringer ingen kirkeklokker til messe i Vera Cruz. Bare
hver hel- og halvtime løfter den tunge klokken i katedralens
gjennembrutte tårn sig besværlig og lar timeslagene runge ut
over plaza’en og byens tak. Men kirkene er ikke lukket; de
står åpne for de troende, og dagen lang går en ujevn
rekke mennesker ut og inn og forretter sin bønn i Guds hus.
Det er kvelende varmt derinne, og de unge kvinner lar
viftene gå med raske slag, mens den tause bønn går rastløs
op mot den allmektige, som får sin allmakt satt på så alvor
lig prøve. De var kanskje ikke så flittige kirkegjengere før,
disse unge shingle-piker; nu dekker mantilla’en andektig
over guttefrisyren, og hendene øver flittig de korstegn de
lærte som små.
En gammel kvinne sitter nær ved en av dørene, for å
være i nærheten av den smule luftdrag som kjennes der.
Hun har sin bønnebok med, det er tydeligvis messen hun
leser for sig seiv, siden der ikke er nogen prest til å gjøre
det. På de riktige steder står hun møisommelig op av stolen
og legger sig på kne. En gammel mann i arbeids
drakt gjør det samme men han kneler på bremmene
av sin brede stråhatt for å spare buksetøiet.
To små unger stabber opover sideskibet den ene kan
være seks, den annen tre år. Den «store» legger først sig
seiv på kne og så søsteren; korser sig på panne, hals og
bryst og tar så søsterens lille klump av en neve og lar
henne korse sig. Folder hendene og leser det paternoster
hun seiv så nylig har lært korser sig seiv og den lille
påny og labber ut igjen, lettet og glad over å ha gjort sin
innsats i krigen.
Ja, for krig er det jo. En dag er der stor opstandelse:
I nabobyen har en flokk av Ligaen til troens forsvar eller
47
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
