Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Johan H. Langaard: Stormen på Parnasset 1900—1925
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Stormen på Parnasset 1900—1925.
kommende slekt måtte imidlertid selvsagt bli å underbygge
dette resultat kunstnerisk fullgyldig. Det er også de yngre
generasjoners uvisnelige fortjeneste at de modig gav sig i lag
med denne utakknemlige opgave som bare i liten grad appell
erer til den almene interesse. Forholdet forklarer til en viss
grad at ikke enkelte verker har satt sig fast i erindringen på
samme måte som de nevnte; men det tillåter en også å kon
statere at arven ikke er blitt liggende urentabel i vår kunst.
Dens blikk har vært rettet målbevisst fremover.
Tre grupper skiller sig ut fra hinannen blandt dem som
tok kampen op for en renere artistisk betoning av vårt maleri.
Det er neo-impresjonistene eller mellemgenerasjonen som de
gjerne kaller sig seiv, det er Matisse-skolen, og endelig møter
man en flokk ganske unge som ennu ikke med tydelighet
har manifestert sig gruppevis. En uvillig kritikk har ment
å ramme dem med betegnelsen: de nye diisseldorfere, og
hvorfor ikke? Det har god tradisjon at et opnavn ender med
å klinge så rent at hånen i det mister sin kraft.
Den tilbøielighet iil strengere kunstnerisk kontroll disse
tre grupper legger for dagen, blev tidlig møtt av lignende in
tensjoner i utenlandsk kunst. Derved fikk de voldsom vind
i seilene, som kan förekom me en bristeferdig anspent. Fransk
impresjonisme slapp stormen løs. Det er ofte sagt at for
holdet til farven er det hovedsakelige i denne retning, og det
er sagt på utallige mater. En som lar sig høre er denne:
valøren blev erstattet med kulør. I mine øine er dens op
fatning av motivet det nyskapende i første instans. Det er
først og fremst ut fra dette utgangspunkt man følger utvik
lingen i moderne fransk maleri. I all korthet: impresjonis
tene slo en tykk strek over motivets litterære betydning. En
blomst eller to i en vase kan være av like høi malerisk verdi
som det mest hjertegripende menneskelige drama. Kubistene
følger som man vil vite denne vei til ende, idet de ser helt
bort fra det illusoriske virkelighetsinntrykk av motivet. Eks
presjonistene rykker ikke fullt så langt frem, men også hos
dem melder motivets illusoriske virkelighet sig først i annen
rekke. Om de senere interiørbilleder av Henri Matisse f. eks.
kan man si at rummet er opløst i en rekke lysende, koloristiske
tegn, som lar sig henføre til tapetets, gulvteppets og møbel
stoffenes mønstre; men man hviler ut i billedets blomstrende
51
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
