Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sigurd Høst: Tanker om den høiere skole
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Tanker om den høiere skole.
til å bearbeides av selve skolelivet, tillempes og tilpasses til
det levende materiell. Således blev f. eks. middelskolen i åre
nes løp bearbeidet og tilpasset, så at den blev en god og
nyttig barneskole, avstreifet adskillig av det som hang igjen
fra den gamle, temmelig livsfjerne lærde skole. Der har vært
talt meget om at middelskolen har overlevd sig seiv, men den
dypere mening med denne setning må jeg tilstå jeg har van
skelig for å fatte. Sannheten er at den 4-årige middelskole i
sin gode form, med dyktige lærere og lærerinner, hadde ut
viklet sig til å bli en meget god kunnskapsskole for barn.
Når middelskolen er blitt undergrävd, først ved at man har
forkortet dens kursus til 3, ja endog til 2 år så er grunnene
hertil ikke rent pedagogiske, men skyldes kryssende hensyn
av en annen art. Hvis våre gymnasier løste sin
opgave så godt som middelskolen har gjort der
hvor den var rimelig utstyrt vilde der være
langt mindre grunn til å se mørkt på den høiere
skoles fr em t id. Jeg sier dette med fullt overlegg, skjønt
jeg vel vet at ordet gymnasium ennu virker særdeles impo
nerende på mange.
Der har nok også vært arbeidet på å tilpasse gymnasiet
for våre elevers krefter og deres behov, men mange ting har
bidratt til å vanskeliggjøre dette arbeide. Det kunde være
fristende å nevne seiv rent antydningsmessig litt av de
gode tiltak som har vært gjort i våre gymnasier i de siste
decennier. Således det intense og uavladelige arbeide som
har vært drevet av mange naturfaglærere for å løfte natur
fagene ut av den almindelige leksehørings hjulspor, for å skjerpe
virkelighetssansen og elevenes evne til selvsyn og tenkning,
gjøre naturen seiv til læremester. Det fortjener å nevnes at
dette arbeide har hatt sin beste støtte innen undervisnings
rådet. Meget viktig er også den förnyelse av matematikk
undervisningen som i all stillhet har foregått, og som har
krevet megen tålmodighet og seig vilje hos den eller dem som
har ledet det. Også på områder hvor resultatene ikke er så
påtagelige, har der vært igang bestrebelser for å motarbeide
skolens evige og uavladelige fiende den tomme verbalisme,
og for å bringe skolefagene til å virke befruklende på eleve
nes hele forestillingsliv. Jeg tenker herved bl. a. på historie
undervisningen, som spiller en så fremtredende rolle i våre
61
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
