Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sigurd Høst: Tanker om den høiere skole
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Tanker om den høiere skole.
og vi har da også gode tradisjoner på dette område i vår
høiere skole. Gymnasiets norsklærer stod alltid høit i skolens
egen rangforordning, og man var stilltiende enig om at han
stod på en post som det ingenlunde var hver manns sak å
skjøtte. Norsklæreren var i særegen grad skolens filosof og
tenker. Når dette nu er blitt anderledes, henger det visst
nok sammen med den plutselige oprettelse av så mange nye
gymnasier; man måtte ro fiske med det mannskap man hadde.
Men norsklærerne av den gamle skole vek også beskjedent
sæte for yngre krefter som var mere innøvet i landsmålets
nokså varierende former, og kanskje især for dem som med
den største sikkerhet satte rø eller blå streker for forsyndelser
mot de siste dagers rettskrivning ofte energiske, skarpskodde
filologer, men undertiden også ganske ordinære bokstavdyrkere.
Ordformer og bokstaver og pirk kom til å spille en altfor
stor rolle i det fag hvor dog anden først og fremst burde
herske.
Det er lærernes sak på de forskjellige fagområder å gjen
nemføre i det daglige skoleliv de tanker som i grunnen er
kjernen i all opdragelseslære at elevene skal få bruke sine
forskjellige evner, ikke minst sin iakttagelsesevne, at de skal
få levende forestillinger, at de ikke skal bli ordenes slaver.
Den altopslukende tro på bøker og den overdrevne dyrkelse
av ord har siden de gamle humanisters dager vært en av de
farer som stadig har truet alt skolearbeide. Når vi kjemper
mot dette, behøver vi ikke å hovmode oss som om vi hadde
gjort en pedagogisk opdagelse, vi fortsetter kun på den vei som
fortidens store pedagoger har anvist, Rabelais som Comenius,
Rousseau som Pestalozzi. I pedagogikk gjør man ikke så
meget nye gullfunn som man gjenopdager de gamles gruber
og søker å drive dem rasjonelt.
Imidlertid, den høiere skole kan ikke vie sig helt udelt
til arbeidet for pedagogiske idealer. Skolens rent ideelle for
mål krysses stadig av de praktiske krav som samfundslivet
stiller til dem. Den har en særskilt opgave i vårt samfund,
en av forholdene bestemt sosial funksjon. Til skolegangen
63
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
