Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sigurd Høst: Tanker om den høiere skole
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Tanker om den høiere skole.
føres inn på andre baner i tide enn å skulle opleve de
bitre skuffelser som nu så mange blir utsatt for å lide?
Det viser sig jo ofte at nettop de kan bli de dyktigste i livet
som ikke var så særlig glupe til å lære lekser eller sitte
og være «opmerksomme» og derfor lå under i eksamens
konkurransen.
I vårt demokratiske land strever vi for mest mulig å gi
all ungdom like chancer. Og ganske særlig ligger det oss
skolefolk på hjerte at den virkelige boklige begavelse og ånde
lige energi ikke skal stenges ute. Slik konkurranse som der
er om de stillinger som den høiere skole kan føre frem til,
har nasjonen et visst krav på at det er de dyktigste som
seirer i konkurransen. Demokratiet kan ikke gjøre alle like
dyktige, men det må iallfall søke å gi alle nogenlunde like
chancer. Ennu er vi i så måte bare kommet et stykke på
vei forsåvidt som der er blitt anledning for mange flere
enn før til å søke den høiere skole. Men vi kunde gjøre
adskillig mere for den übemidlede dyktighet samtidig som vi
betydelig skjerpet kravene i gymnasiet— ikke til skolepengene,
men til evner og arbeidsvilje.
Med hensyn til universitets-dannelsen har alle som bor i
Oslo et stort formon for dem som er bosatt annetsteds. Og
ennu har ingen foreslått å utdanne jurister i Hallingdal eller å
oprette medisinsk fakultet i Setesdalen. Det er unektelig urett
ferdig at en meget middelmådig Oslo-gutt uten vanskelighet kan
ha sin daglige gang på universitetet inntil han næsten auto
matisk får sin eksamen, mens den mest fremragende lands
gutt må resignere fordi han ikke har råd til å dra nytte av
universitetets undervisning. En sterkt socialt innstillet skole
politikk kunde her gripe inn og utjevne iallfall noget av ulik
heten i vilkår. Ikke slik at man med ørsmå stipendier til
alle dem som har dårlig råd skulde trekke flere studenter inn
til Oslo, men slik at man med rikelig tilskudd hjalp de vir
kelig fremragende hvor de enn fantes. Dette vilde være en
sundere tanke enn den som i de siste decennier har hersket
i vår skolepolitikk, å lede det størst mulige antall inn på den
vei som fører til universitetet.
De nye sociale forhold har skapt et ideal som enhets
skolen, hvilket vil si at der skal være en naturlig forbindelse
67
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
