Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Barbra Ring: Boken om ekteskapet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Barbra Ring.
dette urolige hav. Ekteskap er først og fremst ansvar, og å
gifte sig er å ta på sig lidelse. Jo høiere et menneske står
jo mindre chance har han for å finne lykke sammen med
et annet menneske, jo rikere hans egen tankeverden er, jo
ensommere må han bli. Først fordi ensomhet er hans egen
trang, og dernæst fordi ingen kan forstyrre ens lengsel efter
indre og ytre stilhet som det menneske ens samvittighet til
sier en at en bør dele sine beste tanker med. Man skal gifte
sig med den som hjelper en å vokse ut av det man ikke kan
bli ferdig med alene.
Derfor er det meget farligere å gifte sig med den urette enn
med en man ikke elsker, mener Keyserling, og likeså «umo
ralsk» som å elske den man ikke er gift med. Ekteskapet er
en ellipse med jeg- og du-høispenning mellem to centrer, og
en ellipse kan aldri bli en ring med ett centrum.
Som erotiske vesener er alle av natur polygame, og kvin
nen mest fordi hennes erotikk er mest nyansert; men hun
har de bevarende, moderlige instinkter medfødt, derfor legger
grev Keyserling ansvaret for et ekteskap på kvinnen. Hun
er predestinert for ekteskap, mannen mangler av naturen et
hvert anlegg for det; han må opdras. Derfor skader oftest
ekteskapet en mann mere på ånd og sjel enn en kvinne
sier mannen Keyserling; og med tilfredshet konstaterer han
at ingen kvinne tror på begrepet voldtekt og at det er en
kvinne som skriver at det er mere påkrevet å beskytte unge
menn mot kvinneforførelser enn omvendt. Som tysker ser
Keyserling ekteskapet som «et mannlig problem» — hans folk
er vel det som ennu sterkest håndhever mannens åndelige
førerstilling. Han ser ekteskapet som problem løsrevet fra det
som kalles kjærlighet, derfor, mener han, kan den såkalte
ekteskapelige utroskap aldri krenke ekteskapet som idé.
Ekteskapet er en forbindelse mellem jevnbyrdige, det vil si
mellem to, hvor den ene ikke trekker den annen ned og hvor
også blodsforbindelsen er jevnbyrdig, «for bare gjennem blod
kan anden manifestere sig på jorden». Han konstaterer at
de fleste store menn har hatt mindreverdige sønner fordi de
ikke har hatt jevnbyrdige hustruer. Han tror på at der kan
finnes to mennesker som er skapt for hverandre, men han
finner at de fleste ekteskaper faller uheldig ut fordi man har
den «fordom», at enhver skal finne alt hos en en es te.
92
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
