Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Alf Rolfsen: Om malerkunst
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Alf Rolfsen
et utseende som f. eks. byen Drammen, og at dette var ryk
tedes i Østerlandene, hvad vilde følgen blitt?
Et prestige-tap av dødbringende art, ikke alene tapet av
den ærefrykt som var nødvendig for å holde handelsbalan
sen gunstig, tapet av selve tilliten vilde være følgen, og for
melingen med havet bli annullert.
Nei, dronningens skrud var ingen biting som kunde set
tes langt ute på listen når byens budgett skulde opgjøres.
Så snart byen derfor fikk kik på en begavet kar, sikret
de sig ham med hud og hår, de hisset ham med betaling og
æresbevisninger så han arbeidet til han stupte. Nu var der
jo rene bjørner blandt disse renessanse-kunstnere både i Ve
nedig og Rom, folk som var så åsi uutryddelige. Men der
var jo også dem som blev sprengt alt i tredveårsalderen.
Dette syn på kunsten som en faktor av avgjørende be
tydning for samfundet deles ikke av vår egen tid, og jeg
skal nedenfor komme inn på nogen av årsakene hertil.
Det 19de århundre begynte i malerkunsten med en siste
praktfull opblussen av renessansens bål i Delacroix. Han
er bindeleddet mellem den store gamle kunst og den nye,
kaotiske og søkende periode.
Århundredet kjennetegnes kunstnerisk ved bygningskun
stens absolutte sammenbrudd. Den røk overende som et
gam melt tre, og den bildende kunst trillet av som frukter til
alle kanter.
Resultatet var kaos. Arkitekturens hårde krav, dens
hemmende band var endelig brutt. Lærlinge-institusjonen,
forholdet mellem mester og svenn eksisterte ikke mere i
kunsten. Enhver kunde kjøpe sig el lite staffeli og begynne
for sig seiv. Overalt opstod billedmakere i hundrevis, og re
sultatet blev en overproduksjon av staffelibilleder hvis make
verden hittil ikke hadde sett.
Yndige sukkerunger som lekte med små pusekatter,
flotte og edle riddere i skinnende rustninger, tykke munker
som i virkeligheten var så hyggelige at de i smug drakk
skummende øl av store krus, ulastelig antrukne budeier som
melket drømmende kjør i en vemodig solnedgang disse
102
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>