Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - F. G. Gade: Kreft og kreftforskning - I
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
F. G. Gade
den kjensgjerning, at land med så vidt forskjellige natur
forhold som på den ene side Schweiz, på den annen side
Danmark og Holland er Europas sterkest rammede kreft
land, taler mot at jordbunn og klima har nogen vesentlig
innflydelse her, om enn den kjensgjerning, at kreftens ut
bredelse i befolkningen tiltar fra ekvator mot polene har
vært tatt til inntekt for klimaets innflydelse. Men her kan
selvfølgelig også andre momenter gjøre sig gjeldende.
At kosthold og leveset har vært fremholdt som kreft
årsak er jo rimelig. Særlig har da et stort forbruk av ani
malsk føde (kjøttkost), samt nytelse av alkohol og tobakk vært
på anklagebenken. Næringens innflydelse på utviklingen
av kreft er visstnok ennu ikke på langt nær utredet, men
nogen avgjørende betydning for kreften kan den animalske
føde dog ikke ha ; ti ifølge de engelske undersøkelser i India
förekommer der ikke så lite kreft også blandt de kaster
som av religiøse grunner utelukkende lever av vegetabilier.
Undersøkelsene i kulturlandene har dog gitt de interes
santeste resultater angående kreftens förekomst. Og det
skal villig innrømmes, at summen av de påkjenninger som
kulturlivet medfører for individet, kan ha sin del i utviklin
gen av sykdommen. Men det er selvfølgelig ingen forklaring
på dennes årsaksforhold, når den stundom glatt vekk be
tegnes som en «civilisasjons-sykdom». Jo mere vårt kjenn
skap til de «uciviliserte» folkeslag utvides, desto mere kreft
finner vi også hos dem, således som f. eks. de hollandske
lægers erfaringer fra den innfødte befolkning på Java viser.
Selvfølgelig har smittsomhet vært ivrig undersøkt for
kreftens vedkommende. Særlig tok smittespørsmålet fart
under bakteriologiens opblomstring i forrige århundre; der
blev gjort ivrig jakt på kreftbacillen, kreftmikroben, og
mangfoldige var meddelelsene om, at den virkelig var funnet.
Men den kritiske efterundersøkelse kunde stadig vise, dels at
den antatte spesifike mikrobe var et tilfeldig fund, en foru
rensning, dels at fundet berodde på en forveksling med hen
fallsprodukter i cellenes indre. For tiden er det visselig kun
meget få forskere, som anser kreft for en av en spesifikk
mikrobe fremkalt smittsom sykdom, seiv om man innrøm
mer muligheten av, at mikrober leilighetsvis kan optre som
medvirkende irritasjonsmoment. Og ved Gy e’s og B ar nar ds
142
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
