Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Edv. Bull: Den første norske arbeiderregjering
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Edv. Bull.
Heller ikke de andre ledd i regjeringserklæringen kunde
for Venstre danne noget grunnlag for å styrte arbeiderregje
ringen. Disse ledd måtte jo allesammen gi sig utslag i
konkrete forslag fra regjeringen til Stortinget, og det stod når
somhelst i Venstres makt å felle regjeringen på den sak det
seiv måtte velge.
En historiker kan ikke la være å gi uttrykk for det ønske
at det en gang enten gjennem fortrolige optegnelser fra
enkelte venstremenn eller gjennem referater fra møtene i
Stortingets venstreforening må bli gitt autentiske oplys
ninger om de motiver som bestemte Venstre seiv om jeg
riktignok er helt overbevist om at den argumentasjon som
her er ført, er bindende.
Og er min argumentasjon bindende, fører den til viktige
slutninger. Da er det nemlig bevist, at det i siste omgang
ikke var politiske men økonomiske krefter bankenes vilje
som felte arbeiderregjeringen. Da har vi for første gang
fått offentlig manifestert det, som Arbeiderpartiet alltid har
hevdet som sannheten, men som de borgerlige partier har
benektet, nemlig at det er kapitalmakten som behersker også
det politiske liv, og at ingen regjering kan bestå uten å være
lydig mot denne samme kapitalmakt.
Men dermed føres vi igjen over til det næste spørsmål:
hvad vilde der ha skjedd om den arbeiderregjering som
nektet å lystre bankordren, hadde hatt flertall i Stortinget,
om den hadde sittet med f. eks. 76 mann bak sig istedenfor
59 (eller 62)?
Svaret er ikke vanskelig å gi. Kapitalens hurtigst vir
kende kampmiddel mot en opsetsig regjering kapitalfluk
ten vilde være akkurat like effektivt om det så satt 150
socialister i Stortinget, og hvad skulde så regjeringen gjøre?
Vilde den prøve å hindre kapitalflukten, måtte den gripe til
så drakoniske foranstaltninger, at det i virkeligheten var jevn
godt med næringslivets socialisering og proletariatets diktatur.
Vilde den prøve å lette gjeldstrykket i landet og sine egne
finansvanskeligheter ved ny inflasjon, vilde den igjen bli nødt
til enten å gi sig spekulasjonskapitalen i vold eller å ta le
deisen over det økonomiske liv med en slik bestemthet at
det i virkeligheten kommer opimot en socialisering. Man
kan kanskje også tenke sig andre metoder, en arbeiderregje-
200
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
