Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Jakob Friis: Oljekrigen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Oljekrigen.
meget rike oljefelter. De viktigste oljebyer er Baku ved det
Kaspiske Hav, Batum ved Sortehavet og Grosny og Maikop
midt imellem. Dessuten har Russland oljefelter på Sakhalin
utenfor Nord-Sibirien. Det amerikanske petroleumsinstitutt
anslår de russiske oljekilder til å være «like rike eller rikere
enn U. S. A.s» Den amerikanske Geologiske Undersøkelse be
regner Russlands oljeresurser ialt til 6 755 millioner barrels,
mens det av president Coolidge opnevnte oljebevaringsdepar
tement anslår U. S. A.s resurser til 57a tusen millioner bar
rels. Persia’s og Tyrkiets oljeresurser anslåes likeledes til
mellem 5 og 6 tusen millioner. Det russiske naftasyndikat
anslår de russiske oljekilder til 8000 millioner og U. S. A.s og
Mexikos tilsammen til mellem 8 og 9 tusen. Man forstår av
disse tall at de russiske oljekilder vil komme til å spille en
stor rolle i verdensøkonomien og dermed i verdenspolitikken,
i særdeleshet når man erindrer at Europas eneste oljekilder
utenfor Russland, de polske og rumenske, er i sterk ned
gang, og at LI. S. A. alt nu bare kan dekke sitt innenlandske
behov ved å importere olje fra Mexiko.
Før krigen var det særlig to store private selskaper, som
drev oljeindustri i Kaukasus: det var Nobelselskapet, hvis
chef var Robert Nobel, en bror av den berømte svenske
Nobel, men .russisk statsborger, og brødrene Rothschilds
kompani. Foruten disse to store var det ca. 160 forskjellige
små selskaper. Teknisk og administrativt var det en meget
lite tilfredsstillende tilstand. I 1912 kjøpte imidlertid Shell
selskapet størsteparten av aktiene i Rothschild-kompaniet og
en hel del av de mindre selskaper. Det var Olje-Napoleon
Deterdings plan å legge hele Kaukasus under sin trone. Efter
november-revolusjonen i 1917 blev selvfølgelig også oljekil
dene i Kaukasus erklært for statseiendom. Efter to års krig
mot general Denikin, som fikk støtte fra England, overtok
bolsjevikene i april 1920 Baku, og i februar 1921 blev også
Georgia, hvor mensjevikene først hadde regjert med tysk,
senere med engelsk hjelp, overtatt av bolsjevikene. Men til
tross for alle disse nederlag, som de kontrarevolusjonære
generaler hadde lidt, trodde man i Vesteuropa fremdeles
ikke at bolsjevikstyret vilde bli av lang varighet. Derfor
fortsatte Royal Dutch trøstig å kjøpe oljekilder i Russland.
I 1920 kjøpte ennvidere Standard Oil halvparten av Nobels
217
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
