- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Niogtredivte årgang. 1928 /
220

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Jakob Friis: Oljekrigen

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Jakob Friis.
nålens eksekutivkomité den 26de mars 1923 meddelte Sir Henri
sine oljekamerater at Royal Dutch den 2nen mars hadde kjøpt
70000 tonn russisk olje, for å avverge sa han at de
skulde «spolere markedet». For å formilde sine vrede ka
merater tilbød han sig å dele kjøpet med dem. Dette blev
imidlertid avslått med forakt, og vreden mot Sir Henri blev
ikke mindre da det senere blev opdaget, at kjøpet i virkelig
heten først blev avsluttet 3 dager efter møtet, den 29de mars.
I alle «ærlige» oljekredser blev nu Sir Henri stemplet som
en «forreder». Men akk og ve ! ikke lenge efter kom det
for en dag at samtidig med at Sir Henri’s agenter hadde kjøpt
de 70000 tonn russisk olje av Arcos i London, var en repre
sentant for Standard Oil arrivert i Moskva, ikke bare for å
kjøpe olje, men for å forhandle om oljekonsesjoner! Også
andre medlemmer av den stolte olje-internasjonale hadde
underhanden gjort lignende henvendelser. Det viste sig endog,
at en av disse forrederske oljegrupper hadde sikret sig den
franske regjerings samtykke til sin henvendelse. Efter bare
et års virksomhet brøt således hele olje-internasjonalen sam
men. På et møte i Paris den 25de september 1923 kom man
ifølge Petroleum Times til den avgjørelse at «forhand
linger straks burde optas med sovjetregieringen angående
de forskjellige oljefelter i Russland». De som var misfornøid
med beslutningen, dannet en ny komité, men den fikk ikke
nogensomhelst betydning.
Förklaringen til sammenbriiddet lå snublende nær. Tross
alle påstande og spådommer om, at bolsjevikene ikke vilde
evne å gjenreise oljeproduksjonen i Kaukasus, viste det sig at
de i løpet av 1923 hadde eksportert ca. 330000 tonn olje.
Og i 1924 vokste eksporten til 1360 000 tonn. Av de 81 mil
lioner pud olje som Russland eksporterte til utlandet var
ikke mindre enn 34 millioner solgt til Storbritannia. I
1924—25 dekket England 5,8 pet. av sitt oljebehov fra Russ
land, Frankrike 9,9 pet., Tyskland 24,8 pet., Italia 40,8 pet.,
Tyrkiet 46,7 pet. og Egypten 47,3 pet. Ja, seiv den britiske
og franske marine kjøpte olje fra Russland i 1925 og den
italienske marine dekket hele sitt oljebehov med den stjålne
olje. Alt i 1924—25 var den russiske oljeeksport steget til
81 millioner pud mot 57,8 millioner i 1913. Tre egenskaper
220

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:49:01 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1928/0228.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free