Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Aasmund: Norge og Verdenskrigen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Norge og Verdenskrigen.
material-fremstilling og som blev særlig viktige av den grunn
at tyskerne seiv produserte dem i liten mengde: kobber,
aluminium, nikkel, ferrolegeringer, molybden og andre stål
tilsetninger, rafinadsink. Det dreiet sig også her alt i alt om
meget betydelige mengder.
3. Svovelkis, hvorav Norge var den største produsent
i Europa efter Spania. Av denne vare lages svovelsyre som
er et hovedgrunnstoff for hele den kjemiske industri.
4. Cellulose og grubetømmer. Den nitrerte cellu
lose er som bekjent utgangsstoffer for de viktigste militære
sprengstoffer.
Av disse ytterst verdifulle varer, som vi for en stor del
skyldte vår spesielle elektrokjemiske industri, hadde land som
Danmark og Holland intet og Sverige hadde i det vesentlige
kun trevarene og treforedlingsproduktene. Sveriges store
artikkel jernmalm var i sin almindelighet ikke så verdifull.
Kun visse svenske spesialmalmer var særlig verdifulle for
Centralmaktene, men av disse malmer hadde også Norge
en del. Ellers hadde begge de krigførende seiv rikelig av
jernmalm. Hvad Holland, Danmark, og også Sverige i nogen
grad, hadde av utvekslingsaktiver, var matvarer. Men på det
område hadde Norge sine fiske- og fangstprodukter som ikke
var å forakte. Ti Norge har efter England de største fiske
rier, med en normal fangst i fersk tilstand av adskillig over
Va million tonn årlig og av eksportvarer i eksporttilstand
normalt henved 350000 tonn, hvorav betydelige mengder
oljer og fett. Allerede før krigen utførte Norge i tillegg dertil
30000 tonn fisk-hermetikk, en vare som for krigsproviante
ringen var særlig viktig. Også denne utførsel øket sterkt
under krigen.
Ved siden av denne varemengde hadde Norge to andre
kort på hånden, tonnasjen og transittlicensene for vareførsel
mellem Vestmaktene og Russland.
Tiltross for de tap som den norske handelsflåte led, ut
gjorde den dog ved krigens slutning nær 2 millioner brutto
reg.tonn, og herav tiltrengtes ikke over 3—400 000 tonn til
kystfarten, farten på de nordiske land og for tilførslene fra
oversjøiske land. Det overskytende tonnasjekvantum ut
gjorde, særlig i krigens to siste år, et ytterst verdifullt ak
tivum.
253
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
