Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Aasmund: Norge og Verdenskrigen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Norge og Verdenskrigen.
de norske fiskerier er jo at de ikke, som de tyske og vel
også for en vesentlig del de britiske, foregår året rundt ute
på havet, men til visse sesonger når fisken i store mengder
går tett inn til kysten for å gyte. Fisken innfinner sig seiv
og innbyr så å si til å bli fanget, hvad derfor kan skje for
holdsvis lettvint. Seiv ved en tilbakegang til helt primitive
fangstmetoder lot dette sig i hovedsaken gjøre. En annen
omstendighet som gjør fiskerinæringen meget elastisk, er at
den overveiende er kombinert med litt jordbruk, og at fiskeri
befolkningen i tider med en ekstraordinær påkjenning har
den mulighet å gå tilbake til naturalhusholdningen, som ikke
ligger mange årtier tilbake i tiden, seige lite, men også
kjøpe lite. Fisk til eget forbruk vil alltid være förhanden.
Fiskehermetikkindustrien var avhengig av blikkinnførselen.
Den mulighet bestod naturligvis at Vestmaktene kunde
tvangsrekvirere norsk tonnasje som befant sig i deres
havner. Særlig da tonnasjeproblemet blev satt på spissen,
ved den uinnskrenkede tyske übåtskrig fra januar 1917, og
skibsfarten på England-Frankrike som følge derav delvis
lammedes, kom tvangsrekvireringeninnenfor mulighetens gren
ser. Men det var dog tydelig, at de allierte makter kvidde
sig sterkt for denne forholdsregel, og at de langt heller vilde
forhandle sig til et for sig brukbart resultat. Sverige holdt
lenge hårdnakket på sin tonnasje; men tiltross for at Sverige
var lite populært hos Vestmaktene, var det først ut på høsten
1917, at disse tvangsrekvirerte en del svenske skib, og dette blev
ikke drevet langt. Da så Sverige i desember 1917 påbegynte
forhandlinger som i mai 1918 førte resultat, var det vesentlig
ved hjelp av avgiveisen av 400000 tonn dødvekt, altså bare
et par hundre tusen reg.tonn, at Sverige opnådde en han
delsavtale som måtte betegnes som rimelig.
Om de norske utvekslingsaktiver av varer gjaldt det, at
visstnok var de mest verdifulle for Centralmaktene, men på
grunn av sin spesielle karakter var de også begjært av de
allierte land, når bortsees fra fiskevarene og enkelte metaller.
Av levnetsmidler stod nærsagt übegrensede oversjøiske meng
der til disposisjon, og transporten fra vest til England-Frankrike
var lettere enn over Nordsjøen. Om Vestmaktene således ingen
større positiv interesse hadde av de norske fiskevarer, (dette
gjaldt dog ikke hermetikk), var deres negative interesse av dem
255
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
