Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Aasmund: Norge og Verdenskrigen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Norge og Verdenskrigen.
sjon i handelspolitisk henseende ikke var den dårligst stilte,
idet det leverte sådanne artikler som levnetsmidler, gjød
ningsstoffer og svovelkis, hvilken siste igjen inneholdt tre vik
tige bestanddeler, kobber, jern og svovel. Svovel var nødvendig
for to så viktige brancher som gjødningsstoffindustrien (fos
fat) og celluloseindustrien.
2. Dernæst frembød de nøitrale sådanne egne varer eller
tjenester (sjøtransport for den krigførende, gjennemførsels
tillatelser for krigførendes varer, post o. s. v. over nøitralt om
råde), som hadde en utvekslingsverdi for de krigførende, til
disse mot leveranse av tilsvarende tilførsler på sådanne vil
kår som de nøitrale kunde se sig tjent med. (Den positive
kompensasjonspoHtikk).
3. Beslektet hermed var de negative ydelser som de
nøitrale gav de krigførende ved at de forpliktet sig til ikke
å gi de og de ydelser til den annen krigførende part. Enkelte
av de nøitrale land søkte særlig å hjelpe sig med disse nega
tive ydelser.
Ledeisen av Norges handelspolitikk blev, så lenge krigen
varte, neppe klar over den fulle rekkevidde av de utveks
lingsaktiver som landet satt inne med, og over hvad disse
kunde brukes til, i positiv og negativ retning. Heller ikke
over de muligheter som Norge og de nøitrale land hadde
for indre utveksling. For denne siste virksomhet fikk man
først langt ut i 1917 i Industriforsyningsdepartement et eget
ansvarlig organ. Vareutvekslingen mellem de nordiske land
begynte også først omtrent på denne tid, og da på svensk
initiativ.
Når landets ledelse oversa de kort som den i virke
ligheten hadde på hånden, skyldtes dette for en del de mangler
ved ledelsens organisasjon, som er påpekt i innledningen til
denne avhandling. Dernæst stod det i forbindelse med det
forhold, at de næringsdrivende, som hver for sig på sitt
spesialområde hadde oversikt over hvad der produsertes,
hvormed der produsertes og hvortil det produserte benyttedes,
over hvad de importerte varer bruktes til og i hvilken ut
strekning de kunde erstattes av andre varer, ikke hadde
nogen interesse av å fortelle alt dette, som de med viss rett
betraktet som forretningshemmeligheter. Hvis en importør
får importen fra sin forbindelse avbrutt, gjelder det hans
257
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
