Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Kr. Fr. Brøgger: Verdenskrisen og vårt kredittsystem
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
daværende kredittsystem i Frankrike til fall. Krisen fikk også
følelige følger for de belgiske banker. Så har man den store
krise i 1857 — den første virkelige internasjonale verdenskrise.
Den bragte 62 av New Yorks 63 banker til fall.
Den store krise i 1873 gikk særlig hardt utover det
østerrikske og tyske bankvesen. — Det var «milliardbevegelsen»
efter den seirrike krig med Frankrike som giorde sig
gjeldende. I Tyskland gikk 70 banker med en kapital på 420 mill.
mark under. I Østerrike gikk av 138 banker ikke mindre enn
100 overende. En etterslett av krisen hadde man i 1878, da
City of Glasgow Bank gjorde en opsiktsvekkende fallitt med
konkurser efterpå i en menneskealder.
Den beryktede Baringkrise i 1890—91 medførte fall for
huset Murietta, Société des Dépots et des Comptes Courants
og Banque d’Escompte. Foruten den såkalte «The German
banking Crises» ved århundreskiftet har man endelig den
store krise i 1907, der innlededes ved det amerikanske hus
Knickerbocker Trust Comp.s fall og stanset all regulær
bankvirksomhet i hele Amerika. Denne siste krise — en av
historiens største bankkriser — førte til, at hele det amerikanske
bankvesen gikk i støpeskjeen. Krisen bragte også fall for 3
kjøbenhavnske banker.
Alle disse verdenskriser gikk forholdsvis sporløst hen
over norsk bankvesen. Samtidig med at utlandets bankvesen
i disse år er blitt rystet i sine grunnvolder har vårt eget
bankvesen — bortsett fra jobbetiden i Kristiania ved
århundreskiftet — kun opvist 2 bankfallitter.
Ser man nu hen til den siste store verdenskrise møter
man et helt annet billede.
Nu er det vårt bankvesen som rammes, og rammes hårdt.
Hele landet lider under et almindelig banksammenbrudd,
mens utlandets banker — bortsett fra Danmark, Japan og
tildels Amerika — har gått sågodtsom frelst ut av den største
krise, menneskeheten har oplevd.
Hvad er nu grunnen til denne eiendommelige foreteelse?
Spørsmålet er ubesvart den dag idag. Mens ruinhopen fra
de mange fallerte institusjoner vokser i en foruroligende grad
slår man sig til ro med den nærliggende forklaring: De
enkelte personers mer og mindre lettsindige og ukyndige
forvaltning av midlene under det glade vanvidds dager.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
