Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Per Rygh: Bolsjevikisk mentalitet kontra norsk - II - III
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Per Rygh.
Her i landet har vi derfor som sagt, iallfall for tiden, kun
å regne med to hovedtyper av politisk mentalitet, den norske
og den bolsjevikiske.
Den store og grunnleggende hovedforskjell mellem de to
mentaliteter er, at hvor den norske ser mennesket, sei
den bolsjevikiske bare klassen. For oss norske står
samfundet som noget, hvor idealet er at det skal være alles
arbeide både til eget og til alles beste og lykke. Og nettop
fordi det skal være et kreftenes samspill, skal det i første
linje være et samspill mellem de krefter, som ved sprog, lynne
og tradisjoner er så å si av naturen henvist til og best
skikket til å arbeide således sammen. Derfor blir ganske
naturlig det spesielle folkesamfund vi tilhører, for oss det
første og kjæreste. Nasjonalfølelsen blir det første og
naturlige utslag av vårt samfundssyn. Der ef te r kommer
så menneskeheten som sådan. Dens forskjellige deler kan stå
oss nærmere eller fjernere, alt eftersom vi kjenner mere eller
mindre til dem eller føler oss mere eller mindre i sympati
med dem. Men vi føler oss dog samhørige med dem qua
mennesker uten hensyn til stand, stilling eller politikk.
Da for nogen år siden misvekst og vanstyre i förening bragte
millioner russere i hungersnød, var det den ikke-bolsjevikiske
del av menneskeheten som var rede med hjelpen, uten å
spørre efter om de hungrende tilhørte klasse A, B eller C i
samfundet. Noget tilsvarende er, såvidt mig bekjent, aldri
skjedd fra en bolsjevikisk stats eller organisasjons side, iallfall
ikke hvis det var av deres egne midler hjelpen skulde ydes.
Og karakteristisk nok der er heller ingen som har ven
tet eller tenkt dette.
Klassedelingen i samfundet står derimot for oss
som en incidens, ganske visst en nødvendighet i samfund
der er kommet over stenalderstadiet, fordi opgavene kompli
seres således at de best løses ved at de deles op mellem in
dividene, men dog som noget der i tidenes løp ustanselig har
skiftet og vil komme til å skifte, nettop fordi klassedelingens
opgave er best mulig å tilfredsstille det hele samfunds med
296
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
