Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Birger Juell-Tønnessen: Kirken og toleransen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Kirken og toleransen.
fascinerende og frastøtende makt? Skulde den ikke i tillit til
den sannhet den eier våge å være høireist som mesteren var
det; våge å være skandalön og anstøtsklippe? Et hvilested
for den botferdige synder, en dårekiste i verdens øine?
Et hvilested for den botferdige og en opdragelses-anstalt.
Pascal sier at Gud har i kirken gitt tegn som er merk
bare nok til at han kjennes av dem der søker ham ærlig.
Er ikke dette et ekte evangelisk ord, ordet om kristenmenne
skets frihet uttrykt på en annen måte, er ikke dette ord
evangelisk i sitt syn på kirken som det sted hvor Gud viser
sig, Gud blir merkbar i sin nåde? Enhver som søker ham,
ikke enhver som kjenner, ikke den som har tro, men som
vil tro. Enhver som har ønsket om å vinne fred og kraft
til liv. Der har vært talt så meget i den evangeliske kirke
om den rene lære, at man ofte synes å ha glemt at læren
er unyttige ord uten gjerning, at kirken ikke er en lærean
stalt, men et nådes- og helligelses-institutt. I den evangeliske
kirke har der vært utøvet et åndelig tyranni og doktrinære
overgrep. Om mange av de evangeliske trosautoriteter og
læreeksperter kan der anvendes Pascals ord at man gjør
aldri det onde med slik fullstendighet og sådan glede, som
når man gjør det ut fra en falsk samvittighetsplikt. Det er
dessverre så at lære og tro har vært ophøiet over kristelig
liv og aktivitet. Man har ikke kunnet gå sammen om ar
beide for Guds rikes vekst og utbredelse på misjonsmarken,
fordi man har satt menneskeord over kristelig aktivitetstrang,
fordi man har holdt menneskelige ord og formuleringer for
mere verd enn kristelig trang til utfoldelse, dyp og rede
lig vilje. Og man har verdsatt den fullt utviklede dogmatiker
høiere enn den ærlige sannhetssøker og gransker. Naturlig
nok. Læren skal tilegnes og opfattes, livet skal leves. Det
ferdige syn er en hvilepute, den ærlige streben og søken efter
å trenge inn i sannheten er idel smerte. Og dog er det så
at «ikke tusen ord sig prenter som en gjernings spor», dog
er det så at den som leter han skal og finne, og at den som
kommer, ingenlunde støtes ut. Eller la oss uttrykke det med
et ord av Garborg: På dommens dag sporres der ikke efter
ens stilling til confessio Augustana. Men hvad har du gjort
for å kunne kalle dig min disipel?
Kirken skulde være alle deres hjem som har funnet den
317
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
