Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Aasmund: Blokadepolitikken
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Blokadepolitikken.
Tyskland blev klar over at disse forskrifter i reell henseende
var nokså betydningsløse for dets übåter, kom denne kon
flikt dog snart inn i nogenlunde gemytlige former. Det viste
sig at Tyskland tok innskrenkningen i Norges ydelser med
forholdsvis ro, både ved denne anledning og senere. Tyskerne
var så meget forretningsmenn, at de hadde lett for å forstå,
at et lands næringsliv måtte innrette sig efter omstendighetene.
De visste hvad press de nøitrale var utsatt for, og de så at
alle nøitrale var på tilbaketog. Den norske handelspoli
tiske foranstaltning som var Tyskland den slemmeste torn i
øiet, var en positiv ydelse fra norsk side til Ententemaktene,
tonnasjeoverlatelsen. Da Tyskland i 1917 søkte å møte den
engelske blokadepolitikk med en tysk motblokade, den be
kjente sjøfartssperring av områdene omkring Storbritannia
og Frankrike, blev farten i disse farvann også til en begyn
nelse temmelig lammet. Det blev da et livsspørsmål for Eng
land å få denne fart igang igjen, og ikke minst å få den nøitrale
tonnasje til å delta deri. Dette blev nu en tid det alt beherskende
punkt i Ententemaktenes forhandlinger med de nordiske land.
Her gav Norge sin medvirkning forholdsvis hurtig og krysset
derved Tysklands blokadepolitikk. Det meste fra krigens tid er
glemt hurtigere enn tenkt, de døde rider fort men denne
norske eftergivenhet, som blev en innsats i selve den bitre, for
krigens utgang så viktige blokadekrig, erindres i Tyskland ennu
den dag idag. Under krigen tok Tyskland også denne sak på en
forholdsvis rimelig måte. De leidebrevsforhandlinger med
Tyskland som kom efter tonnasjeoverlatelsen til Ententen
forløp på en måte som Norge måtte være tilfreds med. Tysk
land aksepterte den förpliktelse fra norsk side at av den
norske flåte på ialt 2 millioner brutto reg.tonn, skulde om
trent en femtepart ikke komme Ententen tilgode.
Overhodet for spørsmålet om Norge skulde komme
med i krigen eller ikke gav de økonomiske transaksjoner
ikke utslaget. Hvor viktige de økonomiske ydelser enn er,
vil i en krig de rent militære pointer ha en avgjort prefe
ranse. Om Tyskland ved et angrep på nogen av de nordiske
land, hadde føiet disse til sine fiender, vilde dette tydeligvis
ha medført ulemper for Tyskland av økonomisk art. Sålenge
Russland var aktivt, vilde det også ha hragt Tyskland visse
militære ulemper. At en nøitral gruppe av land, næsten den
320
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
