Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Aasmund: Blokadepolitikken
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Blokadepolitikken.
kelig blitt besatt. Tyskerne vilde da ikke veket tilbake for
noget som kunde ha muliggjort større aktivitet i deres sjø
krigsførsel og åpnet dem friere adgang til Atlanterhavet.
Når tyskerne med sin kampflåte holdt sig så vidt tilbake
som de gjorde, og når de chancer som de enkelte gånger
hadde, ikke resulterte i videregående offensive foretagender,
når vi således undgikk på denne måte å bli trukket inn i
krigen, var dette et hell, intet annet.
At man på engelsk side holdt sig tilbake var også vårt hell,
militært. Den engelske flåte trengte ikke inn iØstersjøen således
som under den store styrkeprøve i Europa 100 år tidligere. Den
gjorde ikke engang noget forsøk derpå, mens den gjorde de største
ofre for å trenge inn i det Sorte Hav. Vanskeligheten ved en
inntrengen i Østersjøen lå i Kielerkanalen, som satte tyskerne
istand til å forskyve sine sjøkrefter mellem Nord- og Øster
sjøen. Hvor lett kunde ikke krigens gang og statsmennenes
overveielser ha ført til en aksjon mot Kielerkanalen, og da
vilde det neppe ha kunnet undgåes at Jylland og muligens
det norske Sørland var blitt trukket inn i krigshandlingene.
Mens man i tidligere tider, om man skulde blokere et
lands tilførsler, måtte gå til den såkalte nærblokade, hadde
den sjøtekniske utvikling i den nærmeste tid før krigen, særlig
ved den trådløse telegrafi, som virket revolusjonerende, mu
liggjort den såkalte fje r n blokade. Den vide passasje mellem
Skottland og Norge kunde iakttas og gjøres ufarbar, uten at
den verdifulle del av den engelske flåte behovet å holde sjøen.
Dette var for oss både et hell og et uhell. På den ene
side minsket det risikoen for krigersk krenkelse av vårt land.
Hvis England hadde måttet iverksette en nærblokade, vilde
visse punkter på den norske sydkyst og ved de danske Beiter
muligens ikke ha undgått å bli inndratt i fiendtlighetene.
På den annen side var det fjernblokaden som bevirket at
Norge kom op i full handelskrig.
Når man betenker at det var en gunstig kombinasjon av
krigstekniske momenter helt utenom vår innflydelse som
holdt oss utenfor krigen, er det under de nuværende finansielle
forhold nokså hardt å tenke på de nær 200 millioner kroner
som bruktes til det norske nøitralitetsvern. Patruljetjenesten
til beskyttelse av sjøterritoriet var utvilsomt meget nyttig.
Men det meste av det som blev brukt til andre foranstalt-
322
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
