Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Aasmund: Blokadepolitikken
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Blokadepolitikken.
Her var Norge mellem to ilde, på en måte som heldigvis er
sjelden i et lands historie. Det var en tilspissning av den
politiske situasjon som føltes som nær beslektet med en krig.
Om Norge og andre nordiske land hadde valgt den poli
tikk helt å avbryte de økonomiske förbindelser med Tyskland,
og samtidig å trekke ut av faresonene og alliert tjeneste alle
skib som kunde ha vært trukket ut, kunde de allierte lands
blokade mot de nordiske land ikke ha vært oprettholdt full
stendig. En del tilførsler vilde de ha fått, antagelig ikke dår
ligere enn dem som de fikk efter inngåelsenav Amerika-avtalen
og tilsvarende avtaler.
En sådan politikk vilde ha stemt helt med den nøitralitets
tanke, som var de nordiske lands hovedrettesnor. Tilførslene fra
syd hadde selvfølgelig helt stanset. Som vederlag mot de tilførsler
vi hadde fått fra vest, vilde ha tjent våre leveranser dertil.
Av økonomiske grunner var denne politikk imidlertid
ikke gjennemførbar. Det var ikke alene krig og mishandling
efter krigen som de nøitrale hadde å frykte. De hadde en
tredje ulykke å regne med: den finansielle misere. Krigs
situasjonen påtvang de nøitrale land enorme utgifter. Nøi
tralitetsvernet var dyrt. Vareknappheten hevet prisene og
førte til de nu senere så sørgelig berømte dyrtidsforanstalt
ninger. De nøitrale trengte å tjene penger. Skulde tonnasjen
være lagt død, vilde det ha vært et sterkt finansielt avbrekk,
og hvis de nøitrale lands overskuddsproduksjon var blitt av
skåret enhver avsetning hos Centralmaktene, vilde den være
blitt prisgitt Vestmaktene for en billig penge, hvis de over
hodet hadde brydd sig om å kjøpe den.
Det vilde ha vært mere enn menneskelig, om de allierte
ikke skulde benyttet sig av den fordel ved blokadevåbenet
at det, ved siden av å avskjære Centralmaktene fra tilførsler,
gjorde de allierte makter til eneste kjøper av store og ofte
verdifulle varemengder. Mest bekjent er vel de billige kis
kontrakter som herved falt dem i skjøtet. De fiskepriser som
de betalte efter fiskeavtalen synes visselig ikke små. Dog
gjorde de, ifølge Keilhau, på grunn av driftsutgiftenes stigning,
de norske fiskerier meget snart ulønnsomme. Derefter kom
ophøret av de engelske fiskekjøp. Fra å være en kjøbmann,
hvis varer man fra to kanter sloss om, kom de nøitrale på
denne måte over i en stilling, hvori deres produkter blev
324
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
