Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Aasmund: Norges avtaler under Verdenskrigen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Norges avtaler under Verdenskrigen.
rettesnor for den prosentvise deling, og om de hadde ordnet
dette for åpne dører, så begge de krigførende hadde måttet
gjøre sig fortrolig med saken. Det var naturligvis rent galt
at man i sådanne hovedspørsmål forhandlet med den ene i
all hemmelighet og tenkte sig at delingen kunde settes ut i
livet skjult for den annen part. Når de nøitrale søkte å til
lempe prinsippet hver for sig, uten sammenheng, og fra til
felle til tilfelle og halvt fordekt, måtte resultatet bli høist
ugunstig, med hensyn til den norske fiskeproduksjon 85
pet. til vest, 15 pet. til syd og intet til de nøitrale. Ugunstige
fordelinger som denne måtte vanskeliggjøre forholdet ikke
alene til den krigførende part, som fikk uforholdsmessig lite,
men også til de nøitrale. Det kan hende, der kunde ha
vært opnådd en rimeligere fordeling av fiskevarene ved en
annen forhandlingstaktikk. Men der kan nu neppe reises
nogen kritikk i den anledning; ti forholdene var vanskelige.
Men hvad der i fiskeavtalen synes næsten uforklarlig, var
den .frihet som England fikk til å opsi kjøpeplikten med 4
ukers varsel. Da England benyttet sig av denne rett før
fiskerisesongen 1917—18, hvad skulde man så gjøre med de
85 pet. av produksjonen? Ti imens var den handelspolitiske
situasjon tilspisset, således at der under alle omstendigheter
ikke kunde eksporteres mere til Tyskland enn før. Den be
grensning av fiskeeksporten til Tyskland til 48 000 tonn som
man stillet Amerika i utsikt, for å få Amerika-avtalen, svarte
til mindre enn de 15 pet. Dessuten var fiskeribedriften i løpet
av et par år blitt bundet av garantierklæringer til Ententen
hvilende på fiskeavtalen, og folk var blitt skremt av sorte
listesystemet. Denne situasjon førte til Stortingets garantering
i desember 1917 av norske minstepriser for fisken og de
derav flytende bekjente finansielle kalamiteter. At man
ikke fikk gardert sig noget på dette punkt er vanskelig å for
klare sig anderledes enn ved den manglende politiske erfaring og
underlegenheten i forhandlingsevne på norsk side. Det samme
gjelder det punkt at der ved fastsettelsen av de engelske priser
ikke blev tatt hensyn til stigningen i fiskets driftsomkostninger,
således at fiskeribedriften snart ophørte å være lønnende.
Det næste kapitel er konflikten med Tyskland
høsten 1916. Hvad Norge i den anledning måtte gå med på
av handelspolitiske bestemmelser var dog ikke mere, enn det
366
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
