Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Aasmund: Norges avtaler under Verdenskrigen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Norges avtaler under Verdenskrigen
av den avgjørende betydning av Amerikas krigsinngripen.
Han hadde over betydningen av denne inngripen et overblikk
som den norske regjering ikke hadde. (Det er et spørsmål
for sig, hvordan våre organers rapportvirksomhet virket under
krigen). Og riktig var det også av Norge å få istand en
avtale, seiv om det vilde ha vært meget tilfredsstillende i
nasjonal henseende, om vårt land hadde holdt krigen ut,
uten å inngå en sådan avtale. Sverige forhandlet også i det
uendelige og søkte å hjelpe sig med midlertidige ordninger,
således bl. a. ved modus-vivendi-avtalen av Iste mars 1918,
hvorved det fikk hjem betydelige varemengder nettop av be
tydning for provianteringen. Det var dem, som det også for
Norge særlig gjaldt om, og som forøvrig var de eneste sorter,
hvorav importen til Norge virkelig kom igång efter vår av
tales undertegning. Industristoffer til Norge uteblev som
bekjent. Hvad Sverige betalte modus-vivendi-avtalen av
Iste mars 1918 med var et forholdsvis lite tonnasjekvantum
på 100000 dødvekttonn som det tidsbefraktet i alliert interesse
for 3 måneder. De svenske underhandlere undertegnet sin
endelige avtale sist i mai, en måned efter Nansens under
tegning.
Det kunde være fristende å sammenligne de to avtaler.
Det får være nok å nevne, at Sverige av sine viktigste pro
dukter fikk adgang til å utføre til Tyskland 3V» million tonn
jernmalm og at Ententen skulde kjøpe 2 å 21/» million tonn.
Av cellulose og papir skulde Centralmaktene få V* million
tonn, hvad der var meget mere enn det Ententen tok. Sam
tidig med kvantitetsforhandlingene fant der sted forhand
linger om den pris som Ententen skulde betale for sitt malm
kvantum. På disse priser var der fra svensk side intet å ut
sette. Norge fikk efter sin avtale adgang til å sende til Tysk
land mindre enn 10 pet. av sin elektrokjemiske industris pro
dukter og av sine grubeprodukter. Den dertil tillatte eksport
mengde av fiskevarer var mindre enn 15 pet. av den normale
totaleksport. Av norske treforedlingsprodukter gikk praktisk
talt intet til Tyskland. Sverige søkte i sin avtale å få regu
lert garantisystemet. Det måtte gå med på å opgi navnet på
de svenske importører av varepartier fra Ententen, og kunde
således ikke holde sorteliste-systemet ute av landet. Men det
blev avtalt at opkommende spørsmål vedrørende sortelistningen
375
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
