Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Aasmund: Norges avtaler under Verdenskrigen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Norges avtaler under Verdenskrigen.
nordiske land. Dette var et skritt av ikke liten betydning
såvel utad som innad. Om en krigførende hadde trengt
inn på nogen nordisk stats landområde og benyttet det til
krigsoperasjoner, er det ikke sannsynlig at samtlige nordiske
land vilde stått solidarisk. Om Tyskland f. eks. hadde besatt et
for dets sjøkrigsførsel gunstig område mellem Bergen og Trond
hjem vilde Norge automatisk kommet i krig med Central
maktene. Men det er neppe trolig at dermed f. eks. Sverige
også vilde ha gjort dette, og at svenske krefter hadde forenet
sig med norske, for å kaste tyskerne ut. Dette var for de
nordiske lands politikk en svakhet, som de krigførende nok
var opmerksom på. Men det faktiske politiske fellesskap var
nu engang ikke så stort, at det muliggjorde en så vidtgående
solidaritet. Om en avtale mellem de nordiske land av så
vidtgående art var blitt forelagt dem, vilde Norge f. eks. ha
tenkt som så, at det forøkede ansvar, som det derved vilde
påta sig, vilde veie mere enn den forholdsvis større risiko
som det løp ved å stå alene, og på samme måte vilde anta
gelig enhver av de andre nordiske land ha tenkt. De vilde
da heller alene stå den risiko som deres eget mindre område
innebar. De har samtlige den største grunn til å glede sig
over, at de krigerske operasjoner tok det forløp som de
gjorde. Inngrep på sitt område kunde de neppe ha hindret,
om nogen av de krigførende hadde funnet dette nødvendig
for sin krigsførsel. Om ikke de Forenede Stater hadde kastet
sig i vektskålen og endt striden, kan det være tvilsomt om
det vilde ha lykkes de nordiske land å holde sig utenfor,
ennskjønt de krigførendes stigende utmattelse var et moment
som styrket de mindre lands fortsatte nøitralitetsmuligheter.
En samvirken på det diplomatiske område er alltid lettere
å istandbringe enn på det militære. Den venstreregjering
som satt i Norge under hele krigen, var gjennemgående lyd
hør for samarbeidsanliggendene, tiltross for at det var det
norske venstreparti som alltid sterkest hadde understreket
Norges selvstendige politikk og ivret mot den såkalte «sam
røring».
Samarbeidet mellem de nordiske land i nn ad var lenge
dårlig. De store muligheter de hadde til ved gjensidig supple
ring å gjøre sig uavhengig av de krigførende er før nevnt. At
de nordiske lands samlede dyrkede areal var stort nok til å
377
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
