Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Ingeborg Boye: Boligsak
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Ingeborg Boye.
skulde bedre forholdene ved å komme inn på leiemarkedet
når husleiereguleringen opheves. Javel, som sagt la oss tenke
oss at alle disse 3000 leiligheter blev ledige men hvem
skulde leie dem? Ikke de 3851 familier, for de søker ganske
små leiligheter. Og de mennesker som nu har disse større
leiligheter, de skal jo også bo, de melder sig da som ansøkere
til mindre leiligheter, og dermed øker de tilsvarende mange
len på disse småleiligheter. Vi vilde i så fall komme op i
en situasjon som gav oss meldinger fra leiegårdskontoret på
ca. 7000 leiesøkende, istedenfor som nu på ca. 4000.
Dette er den rent negative side. Men til denne må vi
også regne de av helserådet utdømte sundhetsfarlige boliger,
og av dem har vi ca. 2000 i bruk. 2000 leiligheter som det
bør være en samfundsplikt å utrydde, heller idag enn
imorgen. Og i disse sundhetsfarlige boliger bor ca. 20 000
mennesker.
Vi kan naturligvis alle gjøre oss op et nogenlunde be
grep om hvad en sundhetsfarlig bolig vil si. Men innenfor
dette begrep finnes der her i byen mange forskjellige grader
av boliger, helt ned til det som skulde synes utenkelig
boliger i loftsboder og kjellere, i lysthus og badehus, i uthus
over priveter, kort sagt i dårligere «baser» enn en klok bonde
vilde finne det lønnsomt å anbringe sine dyr i.
Det er ganske eiendommelig, dyrene er i vår tid be
skyttet mot vanrøkt, og menneskene også på arbeidssted og ved
sykeforsikring. Men i det ene forhold, hjemmet, som er av
så grunnleggende betydning, både for helse og arbeidsevne,
der er der ingen beskyttelse mot de betingelser som kan
bys. Der er simpelthen alt tillått. For den beskyttelse
som vi har gjennem helserådets befatning med boliger, den
blir som vi ser, i mange tilfelle bare papirbestemmelse. Men
det er ikke helserådets skyld. Ved å se gjennem gamle pa
pirer ser jeg fra en boligdebatt i Oslo bystyre i 1916 at jeg
nevnte kjellerleiligheter som hadde vært utdømt siden år 1900.
Og fra helserådets oplysninger nu i år finner vi eksempler på
leiligheter som var utdømt for 23 år siden og enda brukes.
I de siste 10 år har de ikke kunnet sløife en eneste bolig, og
400 leiligheter som var sløifet er tatt i bruk igjen. Slikt kan
jo heller ikke undgåes, så lenge der ikke finnes nogen be
stemmelse om at de sløifede leiligheter skal rives. Største-
434
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
