Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Erik Krag: Leo Tolstoj
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
30 Samtiden. 1928.
Leo Tolstoj
klareste stunder følte han at det målte «komme én efter ham,»
og han talte om man så vil profetiske ord om dette:
«Russland, Russland!» heter det i Døde sjeler. «Hvad varsler
vel din ufattelige storhet? Skal mon ikke veldige tanker fødes
her i ditt skjød, like så veldige som du seiv er uendelig vid
strakt? Må ikke dette land bli den største helts vuggested,
her hvor han har plass til å vokse og folde vingene sine ut?»
Jeg vet ikke hvordan det går andre, men for mig samler disse
ord sig til et billede av, en virkelig profeti om Leo Tolstoj,
den russiske jords store dikter, for å bruke et uttrykk av
Turgenjev. En tid vilde Gogol visstnok foregripe historiens
gang og seiv uttale det trylleord som skulde vekke russerne
av deres åndelige dvale og bringe bud til mennesker over
hele verden. Men han hadde også selverkjennelse og ydmyk
het nok til å innse at han ikke var mannen —og han brente
sine moraliserende verker, han tok sønderknust imot all den
spott og spe som hans eneste offentliggjorte forkynnelses-skrift,
hans berømte «Brevveksling», innbragte ham. Det er verdt
å legge merke til at Tolstoj var en av de første til å rehabi
litere delte verket, han kalte det en av den russiske litteraturs
merkeligste bøker, og uttalte sig alltid med harme om det
liberale sneversyn hos Bielinskij og andre, som ut fra et poli
tisk program bare hadde flåsete hånsord til overs for den
mektige opriktighet som gav sig tilkjenne i dette Gogols nød
skrik. Men Tolstoj hadde også måltet gå igjennem en lig
nende krise som Gogol. Gogol hadde dømt hele sitt satiriske
livsverk som en synd, en baktalelse av menneskene, Tolstoj
skrev sin «Bekjennelse» hvor han erklærte både Anna Karenin
og Krig og fred for å være den rene usselhet og dårskap.
Visstnok skrev Turgenjev sitt berømte brev til ham fra døds
leiet hvor han besverger ham å vende tilbake til kunsten (en
ny analogi! nemlig til den døende Bielinskijs brev til Gogol)
men dog våget ingen å gi Tolstoj den samme medfart som
Gogol i sin tid hadde fått. Tvertimot. Tolstoj skapte sig
proselyter fra det første øieblikk han trådte frem med sin
religiøse forkynnnelse. Tidene hadde skiftet og mannen
var en annen. Både hvad angår karakterens styrke og hele
den intellektuelle utrustning hadde Tolstoj de aller største
fortrin frem for Gogol. Og derfor gikk han heller ikke istyk
ker på krisen således som sin ulykkelige forløper. Han var
445
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
