Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Axel Sømme: De nasjonale minoriteter i Europa
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
De nasjonale minoriteter i Europa.
det må tilføies at överklassens sprog under hele det tyske
styre vedblev å være fransk. Den store elsassiske tekstil
industri eiedes av franske familier. Også i Metz, hvor hær
leveransene gikk til innvandrede tyskere, bevarte de gamle
bourgeoisifamilier sitt franske preg. Men på den tid var det
bare de høiere samfundsklassers mening som talte. Siden
er alle samfundsklasser våknet til politisk selvbevissthet, og
denne utvikling har ikke styrket Frankrikes stilling.
Man kan ikke nekte den store kontingent av innvandrede
tyskere, som med sine efterkom mere teller omkring Va million
av en befolkning på litt mindre enn 2 millioner, borgerrett i
Elsass-Lothringen. Landdistriktene er avfolket fordi man,
når man bruker maskiner og kunstig gjødning, kan få det
samme utbytte av jorden eller mere med langt ferre folk
enn før, byene er vokset fordi seiv jordbruket begynner å bli
en bynæring og krever flere fabrikkarbeidere i byene enn
på landet. Og man kan i Elsass-Lothringen
som overalt ellers se at bondeguttene foretrekker å utvandre
til Amerika, til Frankrike eller til andre tyske stater fremfor
å ta arbeide i den nærmeste by. Denne utvikling kan ikke
skrues tilbake, den store kontingent utvandrere ialt om
kring 300000 er definitivt tapt, og Frankrike har ikke noget
befolkningsoverskudd det kan dirigere østover. Det blir
derfor bare et fåtall av de innvandrede tyskere, lærere, em
bedsmenn og andre statsfunksjonærer som vandrer tilbake
til Tyskland.
Den sterkeste maktfaktor i Elsass-Lothringen er den
katolske geistlighet, og elsass-lothringerne mener hvad den
mener. Den har befolkningen i sin makt i en meget større
grad enn f. eks. i Frankrike, fordi den lever sitt liv blandt
de brede befolkningslag som den stammer fra den taler
derfor også tysk og den har aldri som så mange av dens
embedsbrødre i andre land falt for fristeisen til å søke sin
selskapelige omgang blandt det liberale, ofte protestantiske,
fransktalende bourgeoisi.
I 1871 var presteskapet fransksinnet, og Bismarcks kultur
politikk, som begynte straks efter, bidrog ikke til å stemme
det mere tyskvennlig. Men dets holdning endret sig, da Bis
marck i sin frykt for socialdemokratiet kastet sig i armene
på det katolske centrumsparti, og Frankrike kom ikke til å
479
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
