Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - A. W. Brøgger: Nasjonen og fortiden
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Nasjonen og förtiden.
forstod i virkeligheten lite av tradisjonene i de folkelige strøm
ninger som på Vestlandet helt fra Christies og Neumanns
dager var en makt i norsk historisk og antikvarisk følelse.
Mot trønderen Rygh stod i to menneskealdre hans med
arbeider i norsk arkeologi, bergenseren Nicolay Nicolay
sen (f. 1817), Fortidsforeningens sjel helt fra 1850 til 1900
og på mange mater norsk arkeologis centraleste skikkelse i
19de århundre, undervurdert på grunn av lett påviselige mangler,
men tross alt den som med et levende, uavhengig sinn om
fattet mest og dypest forstod noget av sjelen i fortidens liv.
Nicolaysen var vokset op i et forretningsmiljø, tok en slett
juridisk embedseksamen og kom inni departementstjenesten.
Men det var og blev en uakademisk friskhet over hans be
gavelse, som fant sitt felt da han 30 år gammel byttet om
departementskrakken med den stilling han fikk i Fortids
foreningen.
De arbeidet sammen på en underlig måte de to, den tett
byggede, !lille solide, nøkterne og meget fåmelte trønderen
Oluf Rygh, og den høie, åpne og snakkeglade bergenser Nico
laysen, som dessuten med årene blev velsignet med en tung
hørthet som var besværlig for andre, men uhyre bekvem for
ham seiv.
Nicolaysen opdaget Norge på en fruktbarere, ledigere
og rikere måte enn Rygh, da han i årtier på rad registrerte
alle Norges fortidsminner mellem Båhuslen og Finnmark, og
fra alle aldrer og stadier av vårt folks liv. Det var han, som
fikk våre arkitekter til å måle op våre middelalderske kirker
og hus, våre lofter og bur, og det var han, som foruten sine
store registrer i «Norske fortidslevninger» fikk satt igang ut
givelsen av en rekke serier omkring gammel norsk kunst og
handverk.
Hverken Keyser, Rygh eller Nicolaysen skapte i disse
grunnleggende slektledd av 19de århundre i Norge en konstruk
tiv arkeologisk tenkning og dannet heller ingen skole utover
museumsarbeidets og registreringens kvalitet. Det kan hende
at den overmektige og nyskapende historieforskning og historie
skrivning i samme tidsrum har bidratt til dette ved å stille
arkeologien i skyggen. Men det er sannsynlig at en annen
årsak er viktigere. Hele det 19de århundres norske arkeologi
er fremfor alt en intens, systematisk og meget høit skoletinn-
487
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
