Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Karl Johanssen: Tilbake til unionen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
34 Samtiden. 1928.
Tilbake til unionen.
inntrykk av norsk intelligens, var ikke forbausende. Og det
varte da heller ikke lenge før vi ved nogen merkelige for
handlinger om Spitsbergen konstaterte at den øen eide iallfall
ikke vi.
«Sammrøystes vedtekje». Nu, det var kanskje ikke
nogen særlig skade skjedd. Vi kunde og kan sagtens leve
uten Svalbard især når vi har fått den. Men det var ikke
akkurat nødvendig dengang å konstatere vår manglende rett
især når vi i virkeligheten hadde den.
Men slik er det gått videre. Vi har siden 1905 ikke
drevet en forhandling hvori vi ikke har tapt, ikke innlatt
oss på en voldgiftssak som vi ikke har tapt. Vi har gang
på gang måttet endre vår lovgivning fordi det blev forlangt
utenfra.
Våre handelstraktater har aldri vært så lite gunstige for
oss som nu, og aldri har det vært så meget bryderi med å
bringe dem i stand. Der kan bare minnes om våre ynke
lige forhandlinger med vinlandene hvor vi hentet både
spott og skade.
Og den samme skjebne har fulgt oss i rent diplomatiske,
folkerettslige forhandlinger. Det har ikke lykkes vårt uten
riksstyre å ordne vårt forhold til Finnland på en for oss
hederlig måte. Finnene har i Borisgleb stadig sin utfallsport
i Norge, og hvad grensen forøvrig angår har vi hele tiden
under drøftelsene med kristelig tålmod funnet oss i de fin
ske uforskammetheter. Vi vet alle at dette vårt naboland
forbereder en erobringskrig mot Finnmarken og mere til
som mål. Der er iallfall ingen synlige spor i vår politikk til
at vi på en eller annen måte søker å verne disse viktige
landsdeler.
lallfall skal ingen beskylde oss for å innsmigre oss hos
Europas store. Hver gang leilighet gis, optrer våre repre
sentanter i Genf som refsere av alt ondt i den europeiske
politikk, under galleriets applaus og våre fienders stille smil.
Der er visstnok nu ikke en stat i Folkeforbundet som vi
ikke er blitt usams med. Og det er ikke bare fordi vi har
hatt en usedvanlig samling utenriksministre og en eiendomme
lig skare såkalte sendemenn og konsuler, men også fordi
disse «gute Menschen und schlechte Musikanten» slett ingen-
497
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
