Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - J. Throne Holst: Interessefellesskap i industrien
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Interessefellesskap i industrien.
å forlate selskapets tjeneste og gå over i ny stilling, eller opsies
han enten som følge av sitt eget forhold eller fordi innskrenk
ninger må foretas, må han, såfremt selskapet benytter sig
av sin innløsningsrett, finne sig i kun å få obligasjonenes
pålydende tilbake med det utbytte disse har bragt inntil fra
tredelsesdagen.
Dette er i korte trekk de viktigere bestemmelser i for
slaget.
Jeg har altså gjennem mitt forslag villet sette andel i ut
bytte og ledeisen i direkte forbindelse med et økonomisk in
teressefellesskap mellem bedriftenes eiere og deres arbeidere,
det interessefellesskap som opstår derved at arbeiderne seiv
opkjøper disse obligasjoner som gir adgang til deltagelse i
bedriftenes ledelse og andel i utbyttet. Man vil uten at jeg
nærmere behøver å påpeke det være opmerksom på den prin
sipielle forskjell på dette mitt forslag og på obligatorisk ut
byttedeling og andel i bedriftsledelsen ved lov.
Jeg er naturligvis klar over, at det i ethvert fall til å be
gynne med nærmest vil bli eliten av de tekniske og merkan
tile funksjonærer og av arbeiderne som kan eller vil av sine
opsparte midler anbringe kapital i den bedrift hvor han ar
beider, seiv om denne kapitalanbringelse gir så stor sikkerhet
som forholdene overhodet gjør det mulig. Det blir først og
fremst de som har mere eller mindre ledende og særlig an
svarsfulle stillinger i bedriftene, og som utfører mere eller
mindre diskresjonære funksjoner, som vilde tenkes å kunne
og ville gjøre bruk av adgangen til på denne måte, gjennem
kapitalanbringelse, å skaffe sig kontroll over og andel i be
driftsledelsen.
Jeg er også klar over at ordningen langt fra passer for
alle bedrifter, og at det for tiden er mange bedrifter som
overhodet ikke avgir tilstrekkelig økonomisk grunnlag for et
interessefellesskap mellem bedriftens eiere og dens arbeidere,
av den art som her tilsiktes, og det simpelthen av den
grunn at bedriftens økonomiske stilling ikke byr en så
stor sikkerhet at man kan forsvare å innby arbeiderne til av
sine sparemidler å kjøpe seiv disse obligasjoner, som altså er
gardert föran aktiekapitalen.
Under en diskusjon fornylig om utbyttedeling, uttalte pro
fessor Johan Hjorth om gjennemførelsen av sociale reformer
511
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
