Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - J. Throne Holst: Interessefellesskap i industrien
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
35 Samtiden. 1928.
Interessefellesskap i industrien.
beide mere og mere avgrenset. Det vil si, den enkelte vil
mere og mere bli et ledd i en prosess hvis hele forløp han
ikke kan påvirke og ikke engang överse.
Derfor mener jeg, at det er så meget mere nødvendig å
finne former hvorunder alle de arbeidende krefter i industrien,
som besidder intelligens og de personlige forutsetninger for
det, kan gjøres solidarisk med de kapitalistiske interesser.
Det vil gi den enkelte seiv om hans stilling er sterkt av
grenset en helt ny basis for sitt arbeide og sin stilling i
bedriften, samtidig som den fremtidige industrielle ledelse kan
nyde fordelen ved en fruktbringende kritikk og kyndig kon
troll fra disse fremtidige medinteressenter i bedriften, som
mere enn nogen vilde sitte inne med de beste forutsetninger
i denne henseende. Det er dette jeg mener vil kunne opnåes
derigjennem at man gjør eliten av en bedrifts ingeniører,
merkantile funksjonærer og arbeidere til medinteresserte og
økonomisk medansvarlige.
Det som her tilsiktes opnåes ikke ved arbeidernes kol
lektive andel i bedriftene. Det tilsiktes at det er den enkelte
som skal være bærer av de rettigheter og de förpliktelser med
eierskapet forutsetter. Det er den enkeltes innsats og den en
keltes adgang til å øve sin innflydelse som tilstrebes.
Hvad vil det ikke si for, la mig si, en yngre in
geniør som blir ansatt i en større bedrift med som forhol
dene i almindelighet er et sterkt ensidig arbeide, at han
får anledning til å gjøre sig økonomisk medinteressert i den
bedrift hvor han arbeider, seiv om dette blir med et meget
beskjedent beløp, og at han som sådan kan få adgang
til ved tilstillelse av årsregnskaper, årsberetninger og oplys
ninger på generalforsamlinger o. s. v. å skaffe sig oversikt
over bedriftens økonomi og en begmnnet mening om bedrif
tens ledelse. Han vil, om han da har evner til det, let
lere kunne komme i personlig kontakt med selve driftsledel
sen, hvad han ellers i almindelighet ikke gjør, og han vil
så meget lettere få anledning til å henlede opmerksomheten
på sig, — jeg mener ikke gjennem en støiende og geschæftig
opposisjon på generalforsamlinger —, men ved å gjøre gjel
dende en saklig kritikk hvad hans medeierskap gir ham
berettigelse til og fremkomme med begrunnede positive
forslag, som er bygget på hans kjennskap og innsikt i tingene
513
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
